Nyheter

Satsingen på livslang læring må styrkes

- Det burde vært bevilget mer til de langsiktige satsingene gjennom Kompetanseprogrammet som også treffer høyt utdannede, sa leder Kari Sollien under høringen om satsbudsjettet i Utdannings- og forskningskomiteen.

Satsingen på livslang læring må styrkes
Akademikernes leder Kari Sollien. Foto: Thomas Eckhoff
19. oktober, 2020 – Oppdatert 19. oktober, 2020

Mandag deltok leder Kari Sollien på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. Under høringen var Sollien særlig opptatt av tre saker: Satsing på livslang læring, bevilgning til forskning og studieplasser. 

Livslang læring

Akademikerne mener det er positivt at regjeringen satser så sterkt på kompetanse som tiltak for å hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet som følge av krisen vi er inne i. Men kompetanseutvikling gjennom hele livet er viktig, uavhengig av koronakrise, understreket Sollien. Hun etterlyste mer midler til Kompetanseprogrammet, som skal utvikle kurs for arbeidslivet.

- Arbeidslivet endrer seg raskt og alle arbeidstakere må oppdatere kompetansen i løpet av karrieren, også de som alt har høy utdanning, sa Sollien under høringen. 

Akademikerne er også bekymret for at mange, og til dels overlappende ordninger, gjør landskapet uoversiktlig og byråkratisk. Derfor er det et behov for å samle flere av tilskuddsordningene. 

Etterlyser mer til forskningsinstituttene

Forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 prosent. Dette mener Akademikerne er et steg i riktig retning, men det burde vært prioritert enda høyere. 

- I økonomiske krisetider er det viktig at det offentlige satser på forskning og utvikling fordi næringslivet selv ikke har like stor mulighet, sa Sollien. 

Instituttsektoren er i denne sammenheng et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Styrkingen på 60 millioner kroner til forskningsinstituttene dekker ikke behovet. 

- Vi etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering. En opptrapping bør også sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont Europa, sa Sollien. 

Ønsker flere studieplasser

Akademikerne er fornøyd med at de 4000 studieplassene som kom i revidert nasjonalbudsjett følges opp, men ønsker likevel at disse skal gjøres permanente. Ved høstens opptak sto fortsatt 17 000 kvalifiserte søkere uten studieplass. 

- Norge trenger flere lærere, lektorer, IT-eksperter og leger. I dag utdannes kun halvparten av landets leger i Norge. Tallet burde være 80 prosent, avsluttet Sollien.