- Akademia må ha autonomi, fastslo Kari Sollien da hun åpnet Akademikernes årlige høstseminar. 

- Forskningsmiljøene må ha frihet til å formulere hvilke spørsmål de skal belyse. Og forskere må kunne forske og formidle sine funn uten å risikere represalier.

Årets høstseminar tematiserte hvordan forskningsfinansiering, politikk og styringsformer utfordrer den akademiske friheten. Sollien viste til at Norge har tradisjon for at politikerne holder en armlengdes avstand og gir institusjonene frihet, at vi har en akademisk kultur som gir takhøyde for ulike faglige ståsteder, men at forskerfriheten møter utfordringer også i Norge.

- Midlertidige ansettelser er en problemstilling Akademikerne og våre tillitsvalgte har jobbet mye med. Vi fikk skrinlagt forslaget om foretaksmodell. Og nå jobber vi for et finansieringssystem som gir institusjonene handlingsrom. Dette berører friheten — til akademia — og til de mange vitenskapelige ansatte som jobber der, sa hun. 

Utfordrende for unge i akademia

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Johansen Horrigmo, fortalte om erfaringene fra hun var stipendiat for om lag ti år siden. — Hvis jeg sammenlikner den perioden med arbeidserfaringen jeg har hatt etterpå så er jeg litt overrasket over hvor dårlig man ble ivaretatt som stipendiat nettopp med tanke på å få støtte til å utvikle seg som forsker, sa hun, og la til at det er skjedd mye i akademia på ti år, at det jobbes godt med dette i de høyere utdanningsinstitusjonene. 

Kunnskapsdepartementet jobber nå med å lage en strategi for forskerrekruttering og karriereveier for unge forskere. Dette blir positivt mottatt av prorektor ved Universitetet i Bergen, Margaret Hagen.

- De siste tiårene har det vært en stor vekst i antallet forskere og post doc mens de kombinerte stillingene – professorer og amanuensiser – står på stedet hvil. Dette påvirker karrieremulighetene for unge akademikere, sa Hagen.

Det ble også stilt spørsmål om hvordan vi hegner om de unge og utvikler sterke formidlere i fremtiden i et offentlig ordskifte og med sosiale medier preget av harde fronter. 

- Det å ha gode og stabile fagmiljø som har en spesiell aktsomhet og hegner om de unge forskerne er viktig. På institusjonsnivå må man være tydelig på at det er bra å formidle, å gå inn i meningsbrytning og at vi ønsker diskusjoner i det offentlige rommet. Trygghet gir meningers mot og bidrar til akademisk frihet, sa Hagen. 

- Akademisk frihet er under et vedvarende press

Under seminaret ble Akademikerprisen 2020 delt ut til professor Hans Petter Graver. Graver slo an tonen for seminaret da han holdt hovedtalen om akademisk frihet. 

- Vi kan ikke ta for gitt den akademiske friheten, den er under konstant press. Bare i min tid har det vært flere bølger av mobilisering på barrikadene for å slå tilbake angrep. 

Graver viste til temaer som har gått igjen de siste årene. Arbeidsforhold med økt byråkrati og rapportering som tar tid og krefter bort fra akademisk virksomhet. Ledelses- og styringssystemer tar makten fra vitenskapelige ansatte og fratar dem muligheten til å bestemme over fagutviklingen. Finansieringen av institusjonene tvinger forskere over på prosjekter med kortsiktig nyttepreg og undergraver grunnforskningen. 

Verdi og nytte

Graver mener en grunnleggende misforståelse er forvekslingen av verdi og nytte. Mens vitenskap og forskning er etterspurt som aldri før for eksempel for å finne vaksine og behandling mot koronaviruset eller løse klimautfordringene må vitenskapene utvikle seg fritt. 

- Vitenskapens vesen er slik at den er verdifull bare når den får utvikle seg ut fra sine egne premisser. Det er da den flytter kunnskapsfronten og finner svar på utfordringer som vi står overfor som mennesker og som samfunn. Det er jo når vi skal utvikle kunnskaper som ennå ikke finnes, få svar på spørsmål som ennå ikke stilles, at vitenskapen kommer til sin rett, sa han.

Graver trakk frem at tilliten til vitenskapen i utgangspunktet er høy. På verdensbasis er det over 70 prosent som har tillit til vitenskap. Samtidig er det nesten 60 prosent som sier at de vet lite eller ingenting om vitenskap. 

- En slik manglende kunnskap bekymrer fordi det gjør vitenskapens stilling som sannhetssøkende aktivitet sårbar. Det gjør det lettere for falske sannheter å opptre som vitenskapelig, sa Graver.