Onsdag formiddag la regjeringen frem neste års statsbudsjett.

- Koronakrisen gjør dette til et veldig spesielt år, noe statsbudsjettet også bærer preg av. Det er avgjørende å sette inn tiltak for å sikre jobber på kort sikt – men like viktig er det å omstille Norge på lengre sikt. Regjeringen satser offensivt på kunnskap og forskning. Det er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og trygge jobber, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Viderefører nye studieplasser

I forkant av budsjettfremleggelsen har Kari Sollien krevd at de 4000 midlertidige studieplassene som ble opprettet før sommeren gjøres permanente. I budsjettet foreslår regjeringen å videreføre disse neste år.

- Vi er glade for at Asheim bruke muligheten denne krisen gir, der flere står uten arbeid og er villig til å investere i en utdanning. Men det er ingen grunn til å ikke gjøre dem permanente. Hvert år står flere tusen uten studieplass, samtidig som næringslivet etterspør høyere kompetanse, sier Sollien.

Norge trenger blant annet flere lærere og lektorer, IT-eksperter, leger, tannleger, realister og veterinærer. I dag utdannes for eksempel kun halvparten av landets leger i Norge. Tallet burde være 80 prosent, mener Akademikerne. 

- Også studier som tannleger, veterinær og teknologi bør skaleres opp. Regjeringen må sette i gang en kartlegging av disse studiene for å kunne øke kapasiteten, sier Sollien.

Akademikerne er positive til at det opprettes 100 nye spesialiseringsstillinger for leger.

Den offensive satsingen på livslang læring uteblir 

Akademikerne er glad for at regjeringen utvider perioden der man har mulighet til å ta studiepoeng mens man går på dagpenger frem til sommeren – og jobber med å gjøre ordningen permanent. 

Sollien mener imidlertid at den faktiske satsingen på relevante kurs og studier er for svak i kroner og øre:

I statsbudsjettet er det foreslått 376,1 millioner til det såkalte Kompetanseprogrammet – som skal utvikle utdanningstilbud for arbeidslivet. Akademikerne mener det burdet ligget 500 millioner i budsjettet. 

- Satsingen er for svak. For å komme oss godt ut av krisen, er både den enkelte og arbeidsplassene avhengig av oppdatert kompetanse. Graden vi går ut av universitetet med i 20-årene bærer oss ikke helt frem til pensjonsalder, sier Sollien.

Forskning viktig i krisetid

Regjeringen foreslår 40,9 milliarder til forskning. Det er en vekst på omtrent to milliarder fra budsjettet for 2020 og en realvekst på 2,1 prosent. Sollien er glad for at regjeringen er offensive i sin forskningssatsing. 

- Dette er positivt — i krisetider er det ekstra viktig at det offentlige satser på forskning og utvikling. Vi trenger forskning for å finne nye klimaløsninger, utvikle ny teknologi og styrke konkurranseevnen — og legge grunnlaget for nye arbeidsplasser, sier Sollien.

En viktig del av forsknings- og utviklingsaktiviteten skjer hos forskningsinstituttene. Regjeringen øker grunnbevilgningen blant annet til de teknisk-industrielle forskningsinstitutter som SINTEF, med 50 millioner. 

- Pengene som kommer er bra, men regjeringen må være mer ambisiøse og komme med en opptrappingsplan for å øke basisbevilgningen til hele instituttsektoren, sier Sollien.

Karbonfangst og lagring viktig satsing

Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til arbeidet med karbonfangst, transport og lagring (CCS).

- Med en investeringsbeslutning i Stortinget kan Norge ta klimalederskap og legge til rette for utviklingen av et europeisk marked for karbonfangst og ‑lagring. Den er viktig for norske industri- og forskningsmiljøer som har lagt ned betydelig arbeid over flere år, og vil legge til rette for nye arbeidsplasser, sier Sollien. 

Flate ostehøvelkutt negativt for offentlig sektor 

I budsjettet viderefører regjeringen de flate kuttene for statlige virksomheter på 0,5 prosent. Den såkalte effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen (ABE) er kontroversiell, og Akademikerne ser uheldige konsekvenser av den i flere sektorer.

- Over mange år har sykehusene drevet så stramt at det rammer kvaliteten, og vi ser det også på universitetene der forskere får flere administrative oppgaver som betyr redusert forskningstid, sier Sollien. 

Må gjøre mer for gründerne

Akademikerne jobber for at muligheten for å motta dagpenger mens man starter opp en bedrift blir utvidet fra 12 til 24 måneder. 

- 12 måneder er urealistisk kort tid å få en lønnsom bedrift på beina. Vi må være forberedt på en lang periode med høyere ledighet. Dette er et viktig tiltak som vil bidra til at flere kan starte opp for seg selv, sier Sollien.

Akademikerne jobber også for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. 

- I neste års budsjett kommer det ingen forslag til forbedringene Akademikerne etterlyser. I dag har selvstendige og frilansere dårligere pensjonssparebetingelser enn andre. Dette må det gjøres noe med, sier Sollien. 

Kommunene må kompenseres

Kommunene har blitt lovet full kompensasjon for koronakostnader. Regjeringen vil komme tilbake til et endelig regnestykke i november. 

- Etter et halvt år med pandemi står noen kommuner i knestående fordi budsjettet ikke går opp. Regjeringen har lovet at alle direkte koronakostnader skal kompenseres, men vi frykter at en del kostnader havner mellom to stoler. Et eksempel på dette er lærernes overtidstimer som de faktisk ikke får betalt for og som dermed ikke kommer med i regnestykket som merutgifter, sier Sollien.