Torsdag 15. oktober deltok Akademikernes leder Kari Sollien på høring av neste års statsbudsjett i Næringskomiteen. 

Sollien fokuserte på tre hovedpunkter: Forskning og innovasjon i næringslivet, CCS og grønn konkurransekraft – og at det legges enda bedre til rette for gründere. 

Forskning og innovasjon

Akademikerne mener det er bra at forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 prosent, men hadde ønsket at forskning ble prioritert enda høyere i 2021. 

- Det gjelder særlig stimulansene til næringslivets forskningsinnsats. I en tid der næringslivet sliter, vil næringslivets forskning falle hvis vi ikke tar tydelige grep, sa Sollien under høringen. 

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. De 50 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene og de ti millioner kroner til miljøinstituttene dekker ikke behovet. 

- Vi etterlyser en opptrapping for å styrke basisfinansieringen til instituttene, og sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Jeg vil understreke betydning av å styrke Innovasjonsprosjekter i næringslivet slik Tekna var inne på før meg, sa Sollien. 

CCS-satsing

Akademikerne mener regjeringens forslag om å bevilge 2,7 milliarder kroner til CCS-satsing en forutsetning for å nå klimamålene i Parisavtalen. 

- Dette er viktig for norske industri- og forskningsmiljøer som har lagt ned betydelig arbeid over flere år. Og ikke minst; vil det legge til rette for nye kunnskapsarbeidsplasser. Det er derfor avgjørende med en inverstingsbeslutning nå, sa Sollien.

Gründere

Akademikerne jobber for gode ordninger for gründere. Blant annet gjelder dette opsjonsskatteordningen. Den er viktig for at oppstarts- og vekstselskaper skal ha muligheten til å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse i bedriften. 

- Det er bra at regjeringen utvidet ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er imidlertid synd at regjeringen ikke benytter muligheten til å utvide den til å også gjelde mellomstore bedrifter. Det vil gjøre det mer attraktiv å starte og skalere opp virksomhet, sa Sollien. 

Hun avsluttet med å understreke at det er store næringsmuligheter knyttet til løftet på 10,6 milliarder kroner for å ruste helsetjenesten for videre koronainnsats. 

- Spesielt gjelder dette innen vaksine- og legemiddelberedskap. Dette er en god anledning til å følge opp analyser og tiltak i helsenæringsmeldingen, som vi ikke må la passere.

Høringsnotat.