Mandag var Sollien i Finanskomiteens høring om statsbudsjettet. Behovet for mer midler til forskning var noe av det hun tok opp.

- For det første: Forskningsbudsjettet må økes. Omstilling av økonomien og det grønne skiftet krever en massiv satsing på forskning, både i akademia, instituttsektoren og i næringslivet. 

Akademikerne mener målet på sikt bør være 1,25 prosent av BNP til forskning. 

- I forslaget til budsjett for 2020 synker forskningsinnsatsen fra 1,06 prosent av BNP til 1,03. I 2017 utgjorde andelen til forskning og utvikling 1,09 prosent. Vi ber om at den negative utviklingen reverseres, sa Sollien.

Kompetansereform

Sollien tok også opp at regjeringens varslede kompetansereform også må gjelde de som har høy utdanning fra før, og det må satses betydelig mer på kompetanseheving. 

- Regjeringen foreslår i underkant av 300 millioner kroner til en kompetansereform som skal inkludere alle arbeidstakere. Det er en start, men for lite til at det monner i stor nok grad — og tiltakene treffer i liten grad de med høy utdanning fra før, sa hun. 

Til sammenlikning er satsingen på etter- og videreutdanning for lærere på over 1,5 milliarder kroner. 

Akademikerne mener at det samlede investeringen i kompetanseutvikling for resten av arbeidslivet på sikt bør ligge på minst samme nivå. Av disse midlene mener vi at om lag halvparten bør inngå i Kompetanse-programmet. I 2020 bør det legges ytterligere 100 millioner i programmet i forhold til forslaget fra regjeringen.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Akademikerne jobber for at selvstendig næringsdrivende får økt fradrag for pensjonssparing. God pensjon og andre rettigheter er avgjørende for at folk skal tørre å satse på gode ideer, som er nøkkelen til nye arbeidsplasser. 

- Vi krever at selvstendig næringsdrivende må få samme pensjonssparerettigheter som vanlig ansatte. For ansatte er maksimumssatsen 25,1 prosent mellom 7,1 og 12 G, mens den for selvstendig næringsdrivende er 7 prosent. Denne forskjellsbehandlingen må opphøre, sa Sollien.

Arbeidslivspakken

Reglene om varsling har vært gjennom flere endringer siden de først kom inn i arbeidsmiljøloven i 2006. I juni 2019 ble det vedtatt viktige endringer som trer i kraft fra 1.1.2020, blant annet at flere får rett til å varsle, samt utvidede rettigheter til erstatning for varsler ved gjengjeldelse (se lenke).

- Vi kan ikke se at en slik styrking inngår i Arbeidslivspakken, og vi foreslår at Arbeidstilsynets budsjett styrkes ytterligere med 4 – 6 millioner kroner.