Akademikerne er opptatt av at alle unge skal ta utdanning. Høy utdanning gir unge gode muligheter i yrkeslivet og det bidrar til verdiskaping og flere arbeidsplasser i samfunnet.

Michal Jan Warecki og Alida Domaas skriver i Klassekampen 13. april at Akademikerne setter opp en motsetning mellom universitetsutdanning og fagutdanning. Det er ikke riktig.

Morgendagens samfunn trenger både flere akademikere og flere fagarbeidere. Vi ser at komplekse oppgaver krever begge deler. Bygg- og anleggsbransjen er et godt eksempel. Med miljøhus og klimakrav til bygninger trenger vi ikke bare samarbeid mellom snekkere og elektrikere. Ingeniøren vil også ha en viktig rolle.

Warecki og Domaas viser til SSB og hevder det utdannes for mange innen økonomi, administrasjon og humanistiske fag. SSBs framskrivninger er viktig for å skape debatt om arbeidslivets kompetansebehov i fremtiden, men er ingen fasit. Legger vi til grunn hurtigere innfasing av ny teknologi og raskere overgang til mer miljøvennlige næringer vil det bety økt bruk av akademisk kompetanse i hele næringslivet, viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Ifølge rapporten som er laget på oppdrag fra Akademikerne, vil ikke bare etterspørselen etter sysselsatte i IKT-yrker øke mer enn SSB framskriver. Rapporten viser at et mer kunnskapsintensivt næringsliv i økende grad også vil søke mer juridisk, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse.

Til sist, det er ikke slik at Norge er land med en overutdannet befolkning. Andelen med master i er i dag 11 prosent. Tallet er lavere enn Sverige og Danmark, og under gjennomsnittet for alle OECD-land.

Norge står overfor omstilling både i offentlig og privat sektor. Da må vi oppmuntre de unge motiverte til å søke seg til universitetene. Satsing på høyere utdanning skal selvsagt ikke gå på bekostning av fagutdanningene. Vi trenger begge deler.