Regjeringen la fredag formiddag frem stortingsmeldingen om klimapolitikken, med en overordnet strategi for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030. Fra 1. januar 2021 vil Norge og EU i tillegg til kvotesystemet samarbeide om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp. Norge ligger an til å få et mål om å reduser utslippene 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

— Strategien bærer preg av en litt for stor iver etter å bruke kvoter for å oppfylle Norges forpliktelser. Vi reagerer på at regjeringen i så stor grad legger opp til at utslippskuttene skal tas andre steder enn her hjemme, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Totalt legges det opp til kutt i Norges utslipp på 30 millioner tonn. Kuttene skal oppfylles gjennom reduserte utslipp nasjonalt eller ved å betale for reduksjoner i EU-landene. Norge vil få adgang til kvoter fra kvotesystemet for å oppfylle kravene i ikke-kvotepliktig sektor – innen transport, jordbruk og bygg og avfall, samt deler av industri- og petroleumssektoren. Dette tallet vil være på enten 5,5 eller 11 millioner tonn.

- Helgesen snakket mye om behovet forfleksibilitetbåde her hjemme og ute – men var mindre konkret på hvilke nasjonale tiltak som faktisk skal settes i verk. Vi trenger en tydeliggjøring av nasjonale målsettinger, der virkemidlene utformes deretter. Dette handler om regelverk, positive incentiver og å bruke innkjøpsmakten, sier Sollien.