Nyheter

Ingen kutt i lærerkompetansen

Stortinget står fast ved kravet om videreutdanning for lærere. – Kravet er viktig for å sikre at alle elever får gode og faglig kompetente lærere, sier Akademikernes leder Kari Sollien.

15. februar, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Stortinget bestemte i 2015 at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Stortingsflertallet stemte i dag ned et forslag om å reversere dette kravet. Sollien er tilfreds med at kravet blir videreført, men skulle gjerne rettighetsfestet videreutdanning for lærere.

- Videreutdanning er viktig for at lærerne kan holde seg oppdatert og å styrke kvaliteten i skolen. Dette bør være en rettighet for den enkelte lærer og ikke bare et krav til kommunene og fylkene som eier skolene, sier Sollien. Dette var viktige innspill fra Stortinget som regjeringen, bør lytte til, sier Sollien.

Sollien er også glad for at kravet om karakteren 4 i den enkleste matten blir stående. Høyere opptakskrav på lærerutdanningene vil gi høyere lærerkvalitet i fremtiden, sier hun. — Ikke alle skal bli mattelærere. Men det betyr ikke at de ikke har bruk for matematisk kompetanse. Siden regning er en kompetanse som skal øves i alle fag, er det viktig at alle lærere har gode ferdigheter, sier Sollien.

Om lag 27 000 lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk har ikke formell kompetanse i fagene de underviser i, viser en kartlegging fra 2014. De skal få muligheten til å ta videreutdanning. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg til å møte pålegget fra Stortinget.

Forslaget om å fjerne kravet om videreutdanning ble fremmet av representanter fra SV, Senterpartiet og KrF.