Akademikerne går sammen med de andre hovedorganisasjonene og krever at den norske modellen styrkes.

I et brev til regjeringen, omtalt i Klassekampen torsdag, legger hovedorganisasjonene stor vekt på tiltak som gjelder kunnskapsinnhenting og styrket utdanning:

* En styrking av trepartssamarbeidet med flere møteplasser for politikkdrøfting.

* Nye mekanismer for å sikre et trygt arbeidsliv i en økonomi i omstilling.

* Mer forskning på den norske modellen.

* Mer kunnskap om arbeidslivet inn i skoleverket og høyere utdanning.

* Økt skattefradrag for fagforeningskontingent.

Mer forskning på organiseringen av arbeidslivet

– Vi må styrke kunnskapsgrunnlaget. Vi har gått fra konferanse til konferanse de siste årene, og alle snakker om digitalisering og et nytt arbeidsliv. Vi må sørge for at det også blir del av det velorganiserte arbeidslivet. Men vi mangler kunnskap om virkemidlene, påpeker Akademikerne-leder Kari Sollien til Klassekampen.

Den norske modellen har bidratt til et arbeidsliv med høyt kompetansenivå, omstillingsdyktighet og produktivitet i verdensklasse.

– Vi ser at det ikke er lett å nå opp i de eksisterende forskningsprogrammene med denne typen forskning, sier Sollien til Klassekampen.

Høy organisasjonsgrad er bra

Det er også behov for målrettet forskning på virkningen og betydningen av høy organisasjonsgrad.

Norge har en i internasjonal sammenheng høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne.

- Det har bidratt til blant annet høy verdiskaping og lav arbeidsledighet. Høy grad av arbeidstakerorganisering er dermed positivt for hele samfunnet. Vi ønsker derfor et økt skattefradrag for fagforeningskontingent, for å motivere flere til å organisere seg, sier Sollien.