Statsministeren åpnet den store jubileumskonferansen som ble holdt på SAS-hotellet i Oslo 25. oktober.

- Jeg er glad for at dere valgte kunnskap som tema for jubileumskonferansen. En viktig oppgave for regjeringen og partene fremover, er å sikre at unge mennesker får den kompetansen et nytt arbeidsliv vil kreve — og at dagens ansatte får nødvendig kompetanse til å løse fremtidens arbeidsoppgaver.

Solberg trakk frem mange områder der Akademikerne har satt sine fotavtrykk.

- Dere har kjempet frem fødselspenger, pleiepenger og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende — og har helt siden oppstarten vært opptatt av gründere — som dette landet trenger. Nå ser vi at andre arbeidstakerorganisasjoner følger etter, sa Solberg.

Omtrent 400 personer var tilstede under konferansen. Leder i Akademikerne, Kari Sollien, la i sin tale vekt på at organisasjonen er opptatt av å være modig og finne nye løsninger for arbeidslivet.

- Akademikerne fyller 20 år i år. Vi ble dannet for å tenke nytt – og det har vi gjort. Vi har hele veien vært en stemme for fleksible, nye løsninger. Vi har jobbet for sterk satsning på forskning og utdanning. Og vi har kjempet for lønn basert på de ansattes innsats og arbeidsplassens behov. Det skal vi fortsette med, sa Sollien.

Etter innledningen diskuterte statsministeren og Jonas Gahr Støre hvordan Norge skal sikre seg et tilstrekkelig antall høyere utdannede i årene fremover. Støre snakket blant annet om behovet for flere høyt utdannede innen IKT og annen teknologi her i landet. Samtidig pekte han på at digital kompetanse blir langt viktigere innen de fleste yrker.

— Jeg er urolig for at vi får en generasjon som ikke henger med i det digitale skiftet som kommer. Dette må tidlig læres i skolen, slik at vi reduserer faren for digital analfabetisme, sa Støre.

Støre var ikke den eneste som løftet frem behovet for økt digital satsning og kompetanse i Norge. Sosial entreprenør Isabelle Kristine Ringnes i Tech-Nettverket for Kvinner (TENK) snakket om muligheter ved morgendagens teknologi. Hun viste til eksempler på hvordan digitale løsninger brer om seg til stadig nye områder.

- Teknologien har blitt en så integrert og sømløs del av min hverdag at jeg knapt legger merke til den. Vi lever i den mest spennende, raskest utviklende og definerende tiden noen sinne, sa Ringnes.

- Må vi forske selv? 

Matematikkprofessor Jan Martin Nordbotten problematiserte blant annet spørsmålet om vi i Norge må forske, eller om det holder å følge med på andre lands forskning.

- Hvis jeg får en robot som forteller meg om all forskning, trenger jeg da å forske selv? Eller holder det at jeg, på vegne av Norge, er oppdatert på alle andre sin forskning, og bruker all min tid på å formidle den til det norske publikum? spurte Nordbotten.

Behovet for akademikere øker

Behovet for akademisk kompetanse vil øke i fremtiden, og akademisk kompetanse bidrar til økonomisk vekst. Det slår blant annet to ferske rapporter fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Menon fast.

- 1 prosentpoengs økning i akademikere gir en vekst i produktivitet på 3,3 prosent, og det er svært høyt. Der man finner den aller største effekten er der man har relativt liten andel akademikere fra før, sa Gjermund Grimsby fra Menon, og nevnte blant annet næringer som reiseliv og handel. 

Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse forklarte to hovedgrunner til at akademikerbehovet øker.

- Vi ser rett og slett en veldig stor vekst i de næringene som bruker akademikere. Dette gjelder særlig sektorer som driver med kunnskapsbasert tjenesteyting og helse- og omsorg. Den andre grunnen er at i alle sektorer øker behovet for kunnskap, og inngangen for å komme inn på arbeidsmarkedet er å vise at du har formell kompetanse, sa Røtnes.