23. oktober, 2017
– Oppdatert 13. desember, 2018
Nyheter
Sykehuskonflikten til Arbeidsretten
Kampen for det kollektive vernet fortsetter når Akademikerne Helse og Spekter møtes i Arbeidsretten neste uke.
Kan Rikslønnsnemnda tvinge sykehuslegene til å jobbe med svært vide unntak fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, mot Legeforeningens vilje? Dette spørsmålet skal nå opp i Arbeidsretten 2. – 5. oktober, og har stor betydning for alle norske arbeidstakere.
- Avgjørelsen i Arbeidsretten kan få store konsekvenser for norsk arbeidsliv og andre fagforeninger. Blir kjennelsen i Rikslønnsnemnda stående, rammer det ikke bare legene. Man risikerer at andre foreninger vil vegre seg mot å inngå unntak om arbeidstid, fordi man frykter å ikke komme seg ut av avtaler, sier Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse.
Tidenes lengste sykehusstreik
Forhandlingene mellom Spekter og Legeforeningen i fjor endte med brudd. Oppgjøret gikk til mekling og senere streik, som igjen ble stanset av regjeringen i oktober samme år.
Konflikten gikk videre til Rikslønnsnemnda, som ga Spekter medhold og fastsatte den nye tariffavtalen.
Bryter med norsk lov
Legeforeningen og Spekter har gjennom arbeidsmiljøloven en eksklusiv mulighet til å avtale unntak gjennom tariffavtalen. Derfor mener Legeforeningen at Rikslønnsnemda ikke kan tre inn i fagforeningens sted og påtvinge arbeidstakere vide unntak fra arbeidsmiljøloven.
- Kun fagforeninger av en viss størrelse kan inngå avtaler med vide unntak fra lovens ordinære arbeidstidsbestemmelser. Nemndas kjennelse bryter derfor med norsk lov, sier Frøyland.
Dette spørsmålet har ikke vært behandlet av Arbeidsretten tidligere. Avgjørelsen vil være endelig og kan ikke ankes. Dersom saken ikke fører frem eller blir løst på en annen måte, vil den likevel kunne prøves for andre norske domstoler og internasjonale organer.
Blir Rikslønnsnemndas kjennelse stående, mister Legeforeningen retten til å trekke avtalen om de vide unntakene tilbake, selv ikke med bruk av kampmidler. I praksis vil ikke Legeforeningen eller andre organisasjoner kunne føre frie forhandlinger om arbeidstid, altså om noe av det viktigste for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.