- Det er behov for effektivisering, men det vi trenger er incentiver for innovasjon. I dag er det slik at dersom en virksomhet er flink og effektiviserer, vil du fratas midlene, sa Sollien i debatten der også leder i Norsk tjenestemannslag, John Leirvaag, Fremskrittsparties Helge Andre Njåstad, Hans Fredrik Grøvan fra KrF og Haakon Riekeles fra Civita deltok.

Hør debatten på Dagsnytt 18 her.

Onsdag landet regjeringspartiene Høyre og Frp, sammen med samarbeidspartiene Venstre og KrF, avtalen om neste års statsbudsjett. Akademikerne er ikke fornøyd med at ostehøvelkuttene økes ytterligere i budsjettavtalen.

Gjennom avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen har regjeringen og samarbeidsparteiene pålagt alle statlige virksomheter å kutte sine budsjetter med 0,7 prosent årlig. Ordningen ble innført av Solberg-regjeringen.

- Vi mener at en grense er nådd, og hadde håpet at tiden med ukritiske kutt var forbi. Akademikerne er helt enig i at vi skal omstille, men disse kuttene bidrar hverken til effektivisering eller avbyråkratisering. Det vi trenger er en radikal endring, der ledere, ansatte og fagmiljøene gis handlingsrom for å finne de gode løsningene, sier Sollien.

Høyre lovet mer til forskning og utvikling

Akademikerne kritiserte regjeringen for manglende satsning på forskning og utvikling da det opprinnelige budsjettet ble lagt frem. Høyre lovet i valgkampen at andelen til forskning og utvikling skulle utgjøre 1,25 prosent av BNP i løpet av de neste fire årene, samtidig som de lovet én milliard kroner til muliggjørende teknologier.

- Skal vi få til det grønne skiftet og digitalisering av arbeidslivet må vi satse på kunnskap. Det må et betydelig løft til om regjeringen skal nå målene de har satt, sier Sollien.

I budsjettavtalen får muliggjørende teknologier 50 millioner kroner ekstra, i tillegg økningen på 75 millioner som kom i regjeringens opprinnelige forslag.

Akademikerne er også positive til at budsjettavtalen øker rammen til innovasjonskontrakter med 50 millioner kroner, som har vist seg som et svært godt virkemiddel for å skape private investeringer i forskning og utvikling.

- En studie gjennomført i 2014 pekte på at 400 millioner offentlige kroner utløste private investeringer på 2,6 milliarder kroner, sier Sollien.

Positiv til den nye opsjonsbeskatningen

Den nye opsjonsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter er en god start for å skape flere kunnskapsarbeidsplasser. Muligheten for å kunne skaffe seg opsjoner, altså aksjer i eget selskap, er et viktig virkemiddel for å støtte etablering av gründerbedrifter.

- Det er positivt at skattefordelen økes til 500 000 kroner. Men det er fortsatt behov for å utvide ordningen slik at den også omfatter oppstartsbedrifter som er i vekst, sier Sollien.