Arbeidsminister Anniken Haugli la fredag frem sin proposisjon til Stortinget om endringer i folketrygdloven, arbeidsklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak.

Regjeringen vil redusere perioden for arbeidsavklaringspenger fra fire til tre år, og at unntak fra denne regelen begrenses til to ekstra år. I tillegg tydeliggjøres sykdomskravet: Sykdommen må være en vesentlig årsak til nedsatt arbeidsevne for at man har rett på penger.

- Ordningen har vært for utydelig og for lite målrettet. Det har ført til at den har vært brukt av grupper den ikke var ment for. Innstrammingene er derfor nødvendige, sier Sollien, og legger til:

- Det er viktig at endringene følges av hyppigere oppfølging av mottakerne, bedre kontakt med arbeidsgiverne og et tettere samarbeid med helsetjenesten.

Endringene vil kunne bety at flere grupper som i dag mottar arbeidsavklaringspenger ikke vil oppfylle kravene til ordningen. Dette gjelder unge uten arbeidserfaring, rusmisbrukere og innvandrere med svak norskkompetanse. I en fersk Sintef-rapport pekes det på at dersom disse gruppene ikke hadde mottatt arbeidsavklaringspenger, ville de vært sosialhjelpsmottakere, deltakere i kvalifiseringsprogrammet eller vært uten egen inntekt.

- Gruppene som nå faller utenfor ordningen er sårbare og har svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Den politiske utfordringen framover blir å finne gode tiltak til disse menneskene, slik at de ikke havner i en enda vanskeligere situasjon, sier Sollien.