Dagens Næringsliv har den siste uken satt søkelyset på at mangelen på kvalifiserte lærere i grunnskolen øker. I debatten om hvordan vi skal få det til, peker enkelte på at stadig høyere krav til kompetanse vil gjøre lærermangelen enda større. Vårt utgangspunkt er motsatt. Det er i skolen de aller flinkeste folkene bør jobbe. Spørsmålet blir derfor heller: Hvordan skal vi få høyt kvalifiserte lærere til å ønske å jobbe i skolen?

Les innlegget i Dagens Næringsliv her.

En fersk BI-rapport bestilt av Utdanningsforbundet konkluderer med at individuelle tillegg i fastlønn gir økt motivasjon og innsats. Leder Steffen Handal etterlyser «større frihet til å bruke lønn som rekrutteringsvirkemiddel». Dette er noe Akademikerne har jobbet for i mange år. Men slik lønnssystemet for lærerne er i dag, er muligheten for å lønne etter kriterier som kompetanse, ansvar, innsats og resultat begrenset. Lønnstillegg gis i all hovedsak sentralt, og er derfor i liten grad forbundet med individuelle vurderinger.

For at lønn skal brukes som et reelt personalpolitisk virkemiddel, må forhandlingene skje på den enkelte arbeidsplass – altså et skifte til lokal kollektiv lønnsdannelse. Et slikt system har Akademikernes medlemmer i de aller fleste sektorer i dag, og det er ingen god grunn til at det skal være annerledes for underviserne. Skoleeierne, kommuner, fylkeskommuner og deres organisasjon KS har imidlertid vært lite interessert i muligheten til å forhandle lønn ved den enkelte skole. Dette er lite framtidsrettet, og vi etterlyser en vilje hos skoleledelsen til å legge press på en endring i kommunene.

Dagens elever vil møte et arbeidsmarked som mer enn noen gang krever høy kompetanse, og læreren er helt sentral for at gi dem en god start. Skal vi lykkes i at flere skal velge skolen som arbeidsplass og sikre høy kvalitet, må kompetanse og ambisjoner hos læreren belønnes i større grad enn i dag.

Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune