Torsdag var Akademikernes leder Kari Sollien i næringskomiteen på Stortinget og kommenterte forslag til neste års statsbudsjett.

- Det må bevilges mer penger til forskning og utvikling, sa Sollien under høringen, og trakk frem kuttene til innovasjonskontrakter i budsjettforslaget.

Innovasjonskontrakter retter seg mot bedrifter som vil utvikle nye produkter eller løsninger i samarbeid med en eller flere pilotkunder – og velges ut av Innovasjon Norge.

- Dette er uheldig fordi innovasjonskontrakter har vist seg å være et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling, sa Sollien.

Innovasjon i det offentlige

Realnedgangen i midlene til Innovasjonskontrakter er særlig uheldig fordi posten fra og med 2018 også vil omfatte såkalte innovative anskaffelsesprosesser – metoder for å legge til rette for nyskaping i offentlig sektor.

- Offentlig sektor er en svært viktig kunde for store deler av næringslivet, og bedre anskaffelsesprosesser vil kunne ha stor betydning for framvekst av nytt næringsliv. Vi kjenner for eksempel til at det er svært utfordrende for helseteknologimiljøer å komme i markedsposisjon, sa Sollien, og understreket:

- Vi støtter i utgangspunktet en styrket satsning på innovative anskaffelsesprosesser. Det er imidlertid vanskelig å se av budsjettforslaget at vi med dette får en reell styrking.

Flere akademikere

En fersk rapport utført av Menon viser at akademisk kompetanse skaper mer lønnsomme arbeidsplasser: Ett prosentpoeng flere akademikere gir 3,3 prosent høyere produktivitet i næringslivet.

- Kunnskap er nøkkelen for produktivitetsvekst og omstilling. Det er derfor svært bekymringsfullt at akademikerandelen i privat sektor er så lav som den er, sa Sollien under høringen.