Langtidsplanen skal styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning, øke internasjonal synlighet for norsk forskning og gi flere verdensledende fagmiljø.

Langtidsplanen gjelder for perioden 2015 til 2024. Fire år inn i planperioden skal planen revideres. Akademikerne har sendt innspill, der vi blant annet foreslår bedre koordinert forskningsinnsats og styrking av senterordningene.

Må legges bedre til rette for forskning

Enkel organisering av rammene rundt forskning er viktig for å gjøre forskningen så god og effektiv som mulig. I dag er det for lite samarbeid mellom ulike departementer når det gjelder satsning på forskning, og forskningsinnsatsen er lav på enkelte sentrale politikkområder. Det fører til at saksområder som faller inn under to eller flere departementer i for liten grad forskes på.

- Norge trenger en sterk stemme for forskning i regjeringen. Politikken skal være kunnskapsbasert på alle områder, ellers er det fare for at store samfunnsutfordringer ikke fanges opp. Også OECD har påpekt at den forskningspolitiske koordineringen er for dårlig i Norge[AF1] , sier Akademikernes leder, Kari Sollien.

I tillegg etterlyser Akademikerne bedre styring av Forskningsrådet.

— Det bør ryddes i Forskningsrådets mange oppgaver. Forskningsrådets portefølje bør i større grad bestå av åpne og brede forskningsprogrammer, og disse programmene må legge avgjørende vekt på kvalitet, sier Sollien.

Bør utvide senterordningene

Senterordningene gir landets fremste vitenskapelige miljøer sjansen til å samarbeide for å skape fremragende forskning og undervisning. Forskningen ved disse sentrene skal være nyskapende og grensesprengende, og gi resultater på høyt internasjonalt nivå.

— Senterordningene har vist seg å fungere bra. Vi har fått løftet nye fremragende miljøer og styrket innsatsen betraktelig der landet har gode forutsetninger for å lykkes. Vi mener derfor regjeringen bør utvide og styrke disse ordningene, sier Sollien.

En styrking av ordningene må gi rom for at flere miljøer kan få senterstatus eller at rammene til det enkelte miljø økes, mens finansieringsperioden beholdes som i dag.