I jubileumsåret 2017 intervjuet Akademikerne lederne av medlemsforeningene.

- En av mine fanesaker er å synliggjøre hvor bredt veterinæryrket og utdannelsen favner i samfunnet. De fleste vet hva dyrlegen arbeider med, men få vet hvilke yrkesmuligheter en veterinær har – og hvilket samfunnsoppdrag som følger med, sier Moseng.

Hun er utdannet veterinær ved Norges veterinærhøgskole og eier en smådyrklinikk, Mosengs dyreklinikk med 12 ansatte i Oslo. Hun hadde flere verv før hun overtok presidentstolen i DNV i 2014. Moseng ble blant annet valgt inn i styret i UEVP (Union of European Veterinarians of Practitioners) i som den andre kvinne i historien. Her er hun nå inne i sin andre periode.

- Veterinærforeningen arbeider for folkehelse, dyrehelse og dyrevelferd, i tillegg til at vi jobber for alminnelig aksept for at disse tre begrepene er uløselig knyttet til hverandre. Én av de viktigste oppgavene vi har som forening, er å synliggjøre våre medlemmers kompetanse som jobber utenfor klinisk praksis. Veterinær samfunnsmedisin er stikkordet, sier hun.

Moseng trekker frem veterinærenes oppgave med å beskytte folk og dyr for smittsomme sykdommer. Et annet viktig samfunnsoppdrag er mattrygghet og matsikkerhet.

- Her er veterinærenes oppgaver mange: Fra jord til bord, altså gjennom hele næringskjeden til vi sitter ved middagsbordet.

Veterinærforeningen er, med sine 3 182 medlemmer, blant de minste foreningene i Akademikerne. Akademikersamarbeidet gir muligheter til å påvirke i større grad enn det man kan som primærforening, mener Moseng.

- Jeg synes og det er utrolig spennende med styrken og påvirkningskraften vi får ved å jobbe fellesfaglig og tverrfaglig med andre yrkesgrupper! Det gir helt nye perspektiver, gjør det enda mer gøy å jobbe og i tillegg blir vi hørt på en helt annen måte enn når vi står alene som forening, sier Moseng.

MANGE OPPGAVER: — Veterinærer arbeider for god dyrevelferd, god dyrehelse og folkehelse, sier president Torill Moseng.

Hun mener at den største muligheten for Akademikerne ligger i det store kunnskapsgrunnlaget organisasjonen har fra alle medlemsforeningene, og at denne må utnyttes enda bedre i fremtiden.

- Mer felles og tverrfaglig samarbeid bør være fremtiden. Samtidig er det en utfordring å få kommunikasjonen til å flyte godt nok både mellom foreningene og i utvalgene slik at man kan jobbe effektivt med sakene som er på agendaen. Vi bør se hvilke muligheter den nye teknologien bringer, og være en pådriver for å gjøre Norge ledende på enkelte av disse områdene, sier Moseng.

Av utfordringer trekker hun frem evnen til å verne om den norske modellen, tilpasning til et nytt miljøperspektiv og det at man fortsatt er en aktuell og relevant organisasjon med tanke på mulige endringer i arbeidslivet.

- Krav til kunnskap øker hele tiden. Akademikernes medlemmer er de som skal levere denne kunnskapen. Vi må satse på utdanning og Universitets- og Høgskolesektoren. Det som bør kjennetegne akademikere er evnen til å stille spørsmålstegn ved etablerte løsninger. Akademikernes slagord: Våger å tenke nytt sier mye om dette, men da må vi også våge å gjøre det – ikke bare si det, avslutter Moseng.

FAGLIG OG SOSIALT PÅFYLL: Intervju med Arnt Minsaas og Gro Vee på Veterinærdagene.