I jubileumsåret 2017 intervjuet Akademikerne lederne av medlemsforeningene.

Samfunnsviterne organiserer arbeidstakere med samfunnsvitenskapelig og humanistisk utdanningsbakgrunn og har ca. 12 500 medlemmer.

- Samfunnsviterne må fortsette arbeidet med å fremme og synliggjøre betydningen av både samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse. Globalisering og økende kulturelt mangfold gjør våre fag viktige for å bidra til å forstå og til å belyse forskjeller, meningsdannelse, atferd og motivasjon. Mer enn noen gang trenger vi en forskningsbasert diskusjon om verdispørsmål i samfunnet, sier Nilsson.

Hun er relativt ny i rollen som leder for Samfunnsviterne etter at hun ble valgt på landsmøtet i november 2016. Dette er hennes tredje periode i foreningens hovedstyre. Nilsson er utdannet cand.polit. med hovedfag i spesialpedagogikk fra NTNU i 1996 og har hovedsakelig yrkeserfaring fra PP-tjenesten både som rådgiver og leder, samt at hun har jobbet flere år i Statped.

- Jeg ønsker å være en synlig leder for Samfunnsviterne. En leder som lytter og gir rom for ulike synspunkter, og som sammen med hovedstyret og foreningens ulike organer viderefører arbeidet med en profesjonalisering av foreningen. Målet er selvfølgelig at Samfunnsviterne skal fortsette å være en attraktiv fagforening for humanister og samfunnsvitere også i fremtidens arbeidsliv, sier Nilsson.

Hun mener at akademikerfelleskapet bidrar til å synliggjøre nytteverdien av all akademisk utdannelse og kompetanse i samfunnsutviklingen.

MEDLEMMENE ER SAMFUNNSVITERE OG HUMANISTER: Vi fremmer deres kompetanse og jobber for et trygt arbeidsliv, sier leder Merete Nilsson.

- Betydningen av dette vil være enda viktigere i tiden fremover, og selv om Akademikerne er en suksesshistorie, må organisasjonen hele tiden se på seg selv og ta de nødvendige grep for også å være relevant i fremtiden. Med det gode fellesskapet vi har utviklet, ligger det et potensial for å lykkes som en relevant hovedsammenslutning også i fremtiden. Dette vil Samfunnsviterne bidra aktivt til, sier hun.

Nilsson mener at Akademikerne som sammenslutning og med sin tverrfaglighet bør være en viktig bidragsyter både som part i arbeidslivet, i samfunnsutviklingen og i utformingen av fremtidens arbeidsliv.

- De 13 medlemsforeningene har mange felles interesser og spesielt gjelder dette i offentlig sektor hvor det er mange gode eksempler på at vi forhandler sammen under Akademiker-paraplyen. Jeg mener det er gode muligheter for et enda tettere samarbeid om arrangementer som viser kompetansemangfoldet, sier Nilsson.

Hun er opptatt av at man også i fremtiden evner å bevare den høye organisasjonsgraden for at Akademikerne fortsatt skal kunne være en relevant aktør.

Organisasjonsgraden har gradvis blitt lavere siden 1995 og er nå faretruende nær 50 prosent. En organisasjonsgrad under 50 prosent kan true fagforeningers legitimitet og i verste fall forrykke partsforholdet i arbeidslivet og dermed den norske modellen, frykter Nilsson.

- Her har både Akademikerne og Samfunnsviterne som medlemsforening en stor oppgave foran seg. Dette krever innsats fra hele fellesskapet. Jeg er optimistisk og tror vi skal klare det, avslutter Nilsson.