08. oktober, 2017
– Oppdatert 13. desember, 2018
Jubileumsintervjuet: Lektorlederen
I jubileumsåret 2017 vil Akademikerne jevnlig publisere intervjuer med lederne av medlemsforeningene. *Denne uken er det Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag.
Norsk Lektorlag jobber for at flere skal forstå hvilken betydning akademisk arbeidskraft og høy fagkompetanse har for samfunnet, og at grunnlaget legges i en skole med kompetente lærere som setter fag og læring i sentrum. God kvalitet i grunnopplæringen er en forutsetning for at fremtidens akademikere kan få et godt faglig grunnlag for studiene.
- Norsk Lektorlag vil heve kvaliteten i undervisningen, og ønsker å være en pådriver i utdanningspolitikken. En hovedoppgave for å få til dette er å sikre best mulig lønns- og arbeidsvilkår for våre over 5 600 medlemmer. Mange underviser i videregående skole, men vi har også medlemmer i grunnskolen, i UH-sektoren og i kulturlivet der Operaens solister, Oslofilharmoniens musikere og en rekke domkantorer er organisert i Norsk Lektorlag. I tillegg har vi nesten tusen lektorstudenter som medlemmer, sier Helgesen.
[script1]
FAGFORENINGEN FOR LEKTORER: Elevene fortjener lærere som har faglig tyngde.
Helgesen er selv lektor med nesten 30 års erfaring fra videregående skole der hun har undervist i norsk, historie og samfunnsfag. Hun har vært både hovedlærer og fagleder samt arbeidet i fylkeskommunen med etterutdanning, IKT og voksenopplæring. Dette har gitt en svært god faglig ballast for å lede landets lektorer.
- I Norsk Lektorlag har jeg gått gradene fra å være tillitsvalgt på egen skole, til fylkesleder i Østfold og flere perioder i sentralstyret. Jeg er nå inne i mitt andre år som leder i Norsk Lektorlag, og finner det både morsomt og givende å kunne påvirke utdanningspolitikken direkte, og å få bruke min lange skoleerfaring i arbeidet opp mot nasjonale beslutningstakere, sier Helgesen.
Hun er ikke i tvil om at Akademikerne kommer til å være en viktig organisasjon i fremtiden fordi en stadig større del av befolkningen vil ta høyere utdannelse. Fremtidens arbeidsliv er kunnskapsbasert, og Akademikernes medlemsforeninger representerer mange av yrkesgruppene med høyest kompetanse i samfunnet.
- Vi må være viktige premissleverandører i samfunnsdebatten, og passe på at det også i fremtiden stilles høye krav til kompetanse, sier Helgesen.
I fremtiden ser hun både utfordringer og muligheter for Akademikerne som hovedorganisasjon og faglig felleskap.
- En viktig utfordring fremover vil være å rekruttere nye medlemmer i et arbeidsliv der færre er fast ansatt, og færre velger å organisere seg. Akademikerne må være en attraktiv organisasjon også for de høyt utdannede som av ulike grunner har en løsere tilknytning til arbeidslivet. Akademikernes slagord er «våger å tenke nytt», og vi må fornye oss og vise at vår kompetanse som medlemsforening er relevant i et arbeidsliv i endring. Å organisere seg skal lønne seg også om 20 år, avslutter Helgesen.