Jubileumsintervjuet: Legepresidenten

Legeforeningen har en svært høy organisasjonsgrad med 96 prosent av alle yrkesaktive leger som medlemmer.

- Dette er noe vi jobber hver dag for å opprettholde. Ved å være en sterk profesjonsforening, bidrar vi til at leger har sterk identitet knyttet til å være medlem i Legeforeningen, sier foreningens president.

Hun er spesialist i allmennmedisin og har jobbet i en liten kommune i Solør som kommuneoverlege og fastlege. Hermansen er gift og har tre voksne barn, og bor på en gård på Namnå der de dyrker korn.

- Det å ukependle til Oslo er en egen glede og det gir stor frihet i jobben. Og så er det alltid så fint å komme hjem til det rolige åpne landskapet langs Glomma, sier Hermansen.

Hennes faglige bakgrunn gjøre henne godt egnet som president for de i overkant av 33 000 medlemmene hun jobber for.

- Min bakgrunn som både fastlege og samfunnsmedisiner har vært et godt utgangspunkt for vervet som president. Jeg har en bred base faglig, med god kjennskap til både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samfunnsengasjementet har jeg hatt med meg hele livet. Jeg er en utpreget teamleder, og ønsker å løfte fram all den kompetansen som denne foreningen innehar, sier hun.

Hermansen, som var konstituert leder for Akademikerne i noen hektiske måneder i fjor høst, ser stor verdi i Akademikerfelleskapet med de andre foreningene.

- Jeg har siden oppstarten som president ment at Legeforeningen skal delta aktivt Akademikerfellesskapet og være med og utvikle hovedorganisasjonen videre. Akademikerne må ha som mål å synes godt i det arbeidspolitiske landskapet. Da må vi som foreninger løfte viktige problemstillinger inn i fellesskapet. Vi står sterkere sammen, noe sykehusstreiken i høst viste, sier Hermansen.

[script2]

STOLT AV: — Et organisert arbeidsliv er viktigere enn noen gang. I Legeforeningen står vi sammen for å sikre gode arbeidsvilkår, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.

Arbeidslivet er i endring. Kompetansekravene øker, og det er sikkert at vi kommer til å jobbe annerledes i fremtiden. Hermansen mener likevel at vi har alle forutsetninger for å møte dette nye arbeidsmarkedet ettersom Akademikerne alltid har hatt en aktiv holdning til ulike tilknytningsformer til arbeidslivet, og er en pådriver for bedrede vilkår for selvstendig næringsdrivende.

- Akademikerforeningene organiserer medlemmer som er eksperter på sine fagfelt. Våre medlemmer står i spissen av teknologiutviklingen. Vi har alle forutsetningene for å være relevante for morgensdagens arbeidstakere i denne raskt omskiftelige tiden. Slik klarer vi også å rekruttere godt sier hun.

Det er en bekymringsfull trend at organisasjonsgraden generelt går ned, både blant arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne. Hermansen er tydelig på at alle medlemsforeningene i Akademikerne må jobbe for å være relevante for morgendagens akademikere.

- Vi må våge å tenke nytt og Akademikerne må utvikle gode allianser med de andre hovedsammenslutningene for både å forsvare og utvikle den norske modellen inn i det nye arbeidslivet. Det er slik vi kan få vekst og velferd også i framtida. Jeg vil til slutt også framheve den fagpolitiske siden av profesjonsorganisasjonene som er viktige identitetsskapere, og jeg tror vi har mye å hente også på faglig samarbeid på tvers av foreningene. Samlet gir dette et godt utgangspunkt for at Akademikerne skal være sentral i samfunnsdebatten framover, avslutter Hermansen.

[script1]

FAST FØLGE I LIVET: Ny film fra Norsk forening for allmennmedisin viser hvordan fastlegen gjennom livet representerer kontinuitet og trygghet for pasientene.

I jubileumsåret 2017 vil Akademikerne jevnlig publisere intervjuer med lederne av medlemsforeningene.