I jubileumsåret 2017 intervjuet Akademikerne lederne av medlemsforeningene.

Krigsskoleutdannedes landsforening (KOL) representerer akademikerne i forsvarssektoren.

- Vi er bevisst vår rolle som innebærer å balansere Forsvarets kollektive mål med medlemmenes individuelle rettigheter. Dette kan i mange sammenhenger være svært utfordrende. Nå er vi involvert i flere viktige saker, som revisjon av forsvarets utdanningsordning, innføring av ny personell- og kompetansestruktur og utvikling av Norges forsvarskonsept, sier Sabel.

Mannen med det skarpe etternavnet har bakgrunn fra Sjøforsvaret med befalsutdanning fra KNM Harald Haarfagre, offisersutdanning og navigasjonsutdanning fra Sjøkrigsskolen i Bergen. Sabel har deretter tatt videregående offisersutdanning ved Forsvarets Stabsskole, informasjonssjefskurset ved Forsvarets Høgskole i Oslo, samt grunnfag økonomi og master i strategisk ledelse på BI.

- Jeg seilte på havet og langs kysten som navigatør og nestkommanderende på ulike kystvaktfartøy i tre og et halvt år før jeg begynte som forhandlingsleder i KOL i 2005. Senere ble jeg forhandlingssjef, nestleder og til slutt leder i KOL i 2014. I tillegg dette er Sabel samtidig senior prosjektoffiser i et logistikk og IT prosjekt i Forsvaret. Siden KOL er en forening med et svært lite sekretariat – med bare tre personer – blir samtlige engasjert på alle tenkelige fagområder, forteller Sabel.

MÅLBEVISST JOBBING: For å sikre at Forsvarssektoren har riktig akademisk kompetanse for å løse samfunnets utfordringer, sier leder Kim A. Sabel.

Han trekker frem de faglige synergiene mellom gruppene i Akademiker-fellesskapet som en stor verdi for KOL.

- For oss representerer Akademikerne en viktig arena der vi kan diskutere erfaringer og utfordringer både vi og de andre medlemsforeningene har. Forsvarssektoren omfatter over 17 000 ansatte og utgjør et betydelig antall ansatte i statlig sektor. KOL legger derfor mye arbeid i å se de akademiske yrkesgruppenes behov og interesser i Forsvaret i et overordnet bilde, der målet er å utnytte hverandres kompetanse på en best mulig måte, sier Sabel.

Når kunnskap, erfaring, innovasjon og kreativitet blir stadig viktigere for å bringe samfunnet videre, mener Sabel at Akademikerne har svært gode forutsetninger for å lykkes med å være en synlig og offensiv aktør.

- Jeg ønsker særlig å trekke frem det mulighetsrommet jeg mener ligger i å gjøre Akademikerne enda mer relevant og synlig i ulike debatter og på ulike arenaer. Det er ikke bare innenfor tariff at Akademikerne har sentral merverdi. Med de kompetanseområdene vi representerer har vi gode muligheter til å fremstå som en positiv samfunnsaktør i media, sier han.

Sabel mener at Akademikernes relevans i samfunnet er underkommunisert.

- Etter mitt syn bør Akademikerne jobbe aktivt for å styrke sin legitimitet i samfunnet gjennom å skape forståelse for fellesskapets kompetansebehov. Dessverre er det fremdeles alt for mange som tillegger ordet «akademiker» et negativt fortegn. Her må vi i fellesskap legge en langsiktig plan for å få bukt med fordommene. Akademikerne kan kanskje vinne bredere legitimitet gjennom å vise at de kompetanseområdene vi organiserer kan brukes til å skape positiv utvikling også for land som har dårligere forutsetninger enn vårt eget, avslutter Sabel.