Endringer i arbeidsmiljøloven

Akademikerne er i all hovedsak positiv til de endringer regjeringen har fremmet til endringer i reglene om varsling og adgangen til å arbeide mellom kl. 21.00 og 23.00 om kvelden.

Akademikerne støtter at det kan inngås skriftlige avtaler etter initiativ fra arbeidstaker om å utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00. Dette gir den enkelte en mulighet for fleksibilitet som er ønskelig. Ikke minst vet vi at småbarnsforeldre benytter kvelder til å jobbe, i praksis ofte mot at man får det litt mindre hektisk og krevende i timene fra barn hentes i barnehager til de legges. Gjennom medlemsundersøkelser vet vi at om lag 30 % av norske akademikere som sier det hender at de jobber hjemmefra, vanligvis gjør dette mellom kl. 21.00 og kl. 23.00. Realiteten er altså at mange allerede jobber i dette tidsintervallet, men i dag uten at dette registreres eller vurderes i forhold til samlet arbeidstid eller hviletid.

- For oss har det vært viktig at åpningen for å jobbe frem til kl. 23.00 ikke skal medføre en utvidelse av samlet arbeidstid eller begrensning i de generelle kravene til hviletid. Disse forutsetningene, samt det at det er arbeidstaker som må ta initiativ gjør at den enkelte arbeidstaker er vernet både mot press fra arbeidsgiver, og seg selv og sin egen arbeidsiver, sier Kari Sollien.

Curt A. Lier redegjorde for Akademikernes holdning til varslingsreglene.

- Akademikerne støtter at disse samles i et kapittel, at innleid arbeidskraft får et vern også hos innleier og at det lovfestes taushetsplikt om identiteten til de som varsler offentlig myndighet. Akademikerne er uenig i rgejeringens forslag om at det bare er bedrifter med ti ansatte eller flere som må ha varslingsrutiner. Dersom det skal settes en grense, bør denne settes lavere, vi foreslår ved fem ansatte, sier Curt A. Lier.