– Vi ser en rekke tilfeller der helt nyutdannede akademikere havner i denne stillingskategorien, men det er ekstremt sjelden at en nyutdannet i praksis har en særlig uavhengig stilling, sier Sollien i intervjuet med Finansavisen.

Tittelen «særlig uavhengig stilling» brukes altfor ofte, og fører til at ansatte utnyttes. Arbeidsgiver snor seg unna både å utbetale overtid og å overholde andre punkter om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. 

- Vi mener loven bør endres, slik at alle ansatte i utgangspunktet er omfattet av vernebestemmelsene. Eventuelle unntak må avtales spesielt, og de må begrunnes, sier Sollien.

Vår medlemsundersøkelse viser at 51 prosent av våre medlemmer ikke får betalt for overtid. Dette tyder på at de er ansatt i «særlig uavhengige stillinger», eller behandles som om de er det. Dette er et problem innen mange sektorer, særlig i IT-bransjen og konsulentbransjen, og særlig i mindre bedrifter i det private næringslivet.

– Å unnta noen fra arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven kan selvfølgelig gi konsekvenser på individnivå. Hensikten med bestemmelsen er å gi et vern som hindrer at den ansatte blir fysisk eller psykisk syk. Og vi ser at mange jobber så mye at de blir syke av det.

I tillegg er Akademikerne redde for at dette fører til en todeling av arbeidslivet.

- Vi ser at små og nystartede selskaper sliter med å følge regler og standarder, og at de i liten grad er dekket av tariffavtaler. Større bedrifter har i større grad gjort en jobb for å rydde opp i disse forholdene. At Arbeidstilsynet også har hatt tilsyn med en del bedrifter har også bidratt, sier Sollien.

Akademikerne sitter nå i en gruppe som skal komme frem til hva en «særlig uavhengig stilling» egentlig skal være.