Meninger

Akademikernes 10 satsingsområder for bioøkonomi

Hvis myndighetene våre mener alvor med satsingen på bioøkonomi, må det stilles betydelige ressurser og insentiver til rådighet, ellers blir det bare ord uten handling.

Kari Sollien

Kari Sollien

Akademikernes 10 satsingsområder for bioøkonomi
06. mars, 2017 – Oppdatert 13. desember, 2018

I tillegg til at bioøkonomien bidrar til ny, bærekraftig verdiskaping, vil næringene bioøkonomien representerer være avgjørende for å sikre framtidig behov for mat, energi og bedre helsetjenester. En prioritert innsats nå kan bidra til at Norge på sikt blir verdensledende innen bioøkonomi.

Derfor mener Akademikerne at bioøkonomi må prioriteres som ett av de viktigste områdene i norsk næringspolitikk for framtidig vekst og verdiskaping. Norge er allerede i dag en betydelig aktør innen feltet, men verdiskapingspotensialet i bioøkonomien er enormt, og vil kunne bidra betydelig til utvikling av næringslivet og skape flere arbeidsplasser.

Norge har et komparativt fortrinn i kraft av naturressursene vi disponerer og utviklingen av muliggjørende teknologier som eksempelvis bio- og nanoteknologi. Samtidig kan vi dra stor nytte av det høye teknologiske nivået olje- og gassektoren representerer, og på den måten dra med oss betydelige fortrinn inn i en ny industriell æra.

I en konkurransedyktig bioøkonomi er kunnskap og kompetanse en like viktig innsatsfaktor som naturressursene. En ledende posisjon innen bioøkonomi krever derfor enda sterkere satsing på utdanning og forskning på relevante områder. Akademikerne mener følgende 10 punkter vil være avgjørende for en vellykket satsing;

1. Bedre politisk samordning. I arbeidet med Regjeringens bioøkonomistrategi var åtte departementer med på utarbeidelsen. Vi mener at ansvaret må legges til ett departement da dagens system bidrar til at ansvaret fragmenteres. På denne måten vil også myndighetene gi et tydelig signal om at bioøkonomi er et satsingsområde.

2. Tettere blå-grønt samarbeid. Det er vesentlig at det etableres tettere samarbeid mellom de blå og grønne næringene på alle nivå. Myndighetene må oppmuntre til dette gjennom sine virkemidler for FoU, næringsstøtte og næringsklynger.

3. Utnytte markedsmulighetene. Myndighetene må gjennom sin posisjon som offentlig innkjøper legge til rette for grønne markeder. I tillegg bør det vurderes tiltak som sertifisering eller merking av produkter for å bevisstgjøre forbrukere.

4. Skattesystemet bør bidra til en bedre ressursbruk. Flere av forslagene fra grønn skattekommisjon må gjennomføres. Eksempelvis forslaget om at subsidier og skatteutgifter med negativ miljøvirkning må fjernes eller reduseres.

5. Sterkere satsing på forskning og forskningsinfrastruktur. Myndighetene, så vel som næringslivet, må prioritere mer midler til bioøkonomisk forskning. For å skape en bedre kobling mellom biologi og teknologi i Universitets- og høgskolesektoren må det tverrfaglige samarbeide løftes og belønnes. I tillegg må bevilgningen til infrastruktur på universiteter og institutter økes.

6. Relevante utdanninger av høy kvalitet. Utdanningsinstitusjonene som tilbyr utdannelser innenfor bioøkonomi-relevante fagområder må sikre kvalitet og relevans av utdannelsen.

7. Mer tilgjengelig kapital. Myndighetene må tilrettelegge for økt privat investering i bioøkonomiske næringer, gjennom å øremerke mer av statlig såkornsmidler til denne typen næringer eller å styrke de eksisterende såkorn- og venturefondene.

8. Mer teknologioverføring. Myndighetene må tilrettelegge for teknologioverføring mellom ulike næringer, eksempelvis gjennom pilot- og demonstrasjonsanlegg.

9. Bedre tilrettelegging for klynger og klyngevirkemidler. Klyngeprogrammene må innrettes slik at bioøkonomiske miljøer får mulighet til å oppnå klyngestatus på det høyeste nivået. Biologiske prosesser er svært lange og det tar ofte ti år før man ser resultatene.

10. Beholde norske naturressurser på norske hender. For å sikre verdiskaping og sysselsetting er det viktig at vi beholder eierskapet til våre naturressurser. Det nasjonale lovverket bør fortsatt innrettes slik at det gir beskyttelse mot utenlandske oppkjøp av viktige naturressurser.

Gjennom oppfølging av disse ti punktene er vi langt på vei til å gjøre bioøkonomien til en av våre fremste satsinger. Akademikerne ser frem til regjeringens oppfølging og vil være en konstruktiv bidragsyter til at bioøkonomisatsingen settes i gang raskt og gjennomføres.

Innlegget ble først publisert på næringspolitikk.no. (Ekstern lenke).