Høring - kunnskapssektoren sett utenfra

Akademikerne mener rapportens gjennomgang av utdannings- og forskningsadministrasjonen er av stor verdi for alle som er opptatt
av at det norske utdannings- og kompetansesystemet skal være mest mulig hensiktsmessig ledet og organisert. Rapporten klargjør
i stor grad hvilke forvaltningsorganer som har hvilke oppgaver, og uklarheter og overlapping mellom ulike instanser. Samtidig
avdekker rapporten at det mangler en gjennomtenkt og helhetlig nasjonal plan for hvordan offentlige myndigheter skal følge
opp sine eksisterende sentraladministrative oppgaver i sektoren. Akademikerne ønsker en effektiv offentlig sektor som det
er enkelt å finne fram i. Rapporten bekrefter inntrykket av at det er mange organer som har ansvar for mange like funksjoner
uten at ansvar, mandat eller formål er godt nok kjent.

Akademikerne mener overordnet at det er behov for opprydning og bedre samordning av forvaltningsoppgavene og etatsstyringen
i sektoren. Det bør bli enklere å orientere seg i systemet og virksomheter og institusjoner bør ha så få forvaltningsorganer
å forholde seg til som mulig. En omorganisering i sektoren må være begrunnet i at oppgavene blir løst bedre og smidigere,
og at en samler fagmiljøene i sektoren

Høring - nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Akademikerne er fornøyd med at vi nå får tydelig spesialiserte grunnskolelærer-utdanninger og slutter i hovedtrekk opp om forslagene til nye rammeplaner. Det er positivt at vi får sterkere vektlegging av forskningsbasert kunnskap i lærerutdanningene, både i selve undervisningsfagene og i pedagogikk og i didaktikk.

Akademikerne er også opptatt av å sikre kvaliteten i det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. Dette omtaler vi under egen overskrift.
Akademikerne slutter seg til forskriftens generelle formål om å «sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert,
profesjonsrettet og forsknings-basert grunnskolelærerutdanning på masternivå.

Akademikerne støtter forslaget om at begrepet «profesjonsfag» skal erstatte betegnelsen «pedagogikk og elevkunnskap», PEL, og «pedagogikkfaget». Det er viktig at lærerutdanningene lykkes bedre med integreringen av fag, fagdidaktikk og profesjonsfag slik at også studentene opplever en slik sammenheng.

Akademikerne mener det er nødvendig med tyngre fordypning i undervisningsfagene for dem som skal undervise på videregående skole. Forslagene til rammeplan for grunnskolelærerutdanningen legger opp til mye som minner om den integrerte lektorutdanningen med didaktisk master. Dette er passende utdanning for grunnskoletrinnene 5-10. Vi mener det gir mening å se grunnskolelærer-utdanningene og lektorutdanningene for videregående skole i sammenheng.

Akademikerne mener det bør vurderes hvordan man best evaluere om de nye grunnskolelærerutdanningene får de tilsiktede
effektene. Et program for dokumentasjon og evaluering er en måte å sikre dette på.

Høring - forslag til nytt inntektssystem i kommunene

Vi viser til departementets henvendelse datert 16. desember 2015 om forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Departementet
ber om synspunkter på hovedmodell og enkeltelementer i forslaget.

Akademikernes synspunkt kan oppsummeres slik:

• Akademikere er i all hovedsak positiv til forslaget om nytt inntektssystem og støtter at systemet må legge til rette for kommuner
  som ønsker å slå seg sammen.
  
• Justeringer i inntektssystemet på balanseres i forhold til kommunenes reelle evne til å ta beslutninge om sammenslåing eller ei.

Høring - Grønn skattekommisjon

Klimautslipp er en av vår tids største utfordringer. Tiltak er avgjørende for et bærekraftig samfunn, fordi klima påvirker økonomi, velferd og biologisk mangfold på hele kloden. Akademikerne mener vi i Norge også i fremtiden skal ha et velutviklet velferdstilbud til befolkningen. Redusert skatt på inntekt kan helt eller delvis finansieres gjennom økt skatt på forbruk, særlig det forbruket som skader klima og miljø. I den forbindelse må det gjøres en særskilt og samlet vurdering av proveny. Grønne skatter og avgifter har, i motsetning til de fleste andre skatter, nettopp som formål å korrigere markedspriser og påvirke atferd der prisene i utgangspunktet ikke reflekterer samfunnsøkonomisk kostnad. Slike skatter og avgifter vil kunne fremskynde overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette potensialet må unyttes og brukes til å redusere vridende skatter som skatt på arbeid.

Akademikerne støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Akademikerne støtter også innføring av mer omfattende miljø- og klimaavgifter enn i dag. Det er imidlertid viktige poenger vi ikke kan støtte i utvalgets innstiling. Dette skyldes flere forhold, bl.a at utvalgets forslag har konsekvenser på enkeltområder som står i motstrid til andre politiske målsettinger. Videre er det viktige hensyn knyttet til både karbonlekkasje, målproblematikk og personvern som vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert av utvalget. Det synes å være mye som gjenstår i så måte.

Endringer i arbeidsmiljøforskriftene - vold og trusler om vold i arbeidslivet

Akademikerne er sælrig positiv til forslaget om arbeidsgivers ansvar for opplæring og øvelse, men stiller spørsmål om man
i tillegg burde stille krav til regelmessighet av øvelsene.

Høring om endring i forskrift om tvisteløsningsnemd etter arbeidsmiljøloven

Akademikerne er i all hovedsak positiv til departementets forslag. Vi ønsker at tvisteløsningsnemda skal være et reelt alternativ og en effektiv tvisteløsningsmekaniske på lavterskelnivå. Det er derfor viktig at nemda har den nødvendige kapasitet til å behandle innkomne saker innenfor rimelig tid, sett i forhold til behovet for avklaring for den enkelte klager.

Høring-øvre grense for reguleringsfond etter tjenestepensjonsloven § 4-6

Akademikerne støtter ikke at det fastsettes en øvre grense for reguleringsfondet, og har følgende hovedmerknader:
1. Konsekvensene av å innføre en øvre grense for reguleringsfond er ikke tilstrekkelig kartlagt – Akademikerne etterlyser
først og fremst et bedre grunnlag for beslutning om et øvre tak for reguleringsfond enn det som fremkommer gjennom høringsnotatet.

2. Dersom det skal settes en øvre grense på reguleringsfondet, så bør den settes slik at den kan følge utviklingen i G, og
med et minimumsnivå i prosent av pensjonsbeholdningen.

Forslag til lov og forskrift som gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og direktiv 2013/55/EU

For Akademikerne er det viktig at man i utformingen av regelverket tar høyde for de store forskjeller det er innen de ulike gruppene av helsepersonell som faller inn under autorisasjonsordningen i Norge, spesielt med tanke på utdanninger som ikke er harmonisert. Her forutsettes innsikt i yrkesutøvelsen (oppgaver/aktiviteter) for personellgruppen, ikke kun om utdanningen er likeverdig, da grunnlaget for autorisasjon er om man kan sammenlikne den yrkesutøvelse i hjemstat og vertsstat. Det kan synes som det i forbindelse med godkjenning av helsepersonell i Norge ikke alltid i tilstrekkelig grad har vært sett hen til de krav som stilles for å kunne utøve et yrke i hjemstaten, og at det er utdanningene som har blitt sammenliknet uavhengig av den praksis som faktisk kreves for å utøve et yrke.

Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Akademikerne sier i sin høringsuttalelse at det vil gjøre det enklere både for tillitsvalgte, arbeidstakere og arbeidsgivere
å forholde seg til en felles lov. En sammenslåing av lovene på området vil kunne bidra til mer effektivt vern, et mer oversiktlig
bilde , samt kunne bidra til en mer enhetlig praksis ved håndheving av de ulike diskrimineringsgrunnlagene.

- Vi støtter også forslaget om at omsorgsoppgaver lovfestes som et eget diskrimineringsgrunnlag, sier Knut Aarbakke. Noe som
tydeliggjør at dette er en mulig forskjellsbehandling som rammer både kvinner og menn og som også strekker seg ut over rene
omsorgsoppgaver knyttet til fødsel og permisjon.

Akademikerne er også positive til presiseringene som er foretatt i forhold til diskriminering på arbeidslivets område.

- Men vi er skeptiske til at aktivitetsplikten svekkes på kjønnslikestillingens område samtidig som også redegjørelsesplikten
foreslås opphevet. Disse endringene gir arbeidsgiverne manglende incitament til å jobbe aktivt for likestilling, uttaler Aarbakke.