Høring om forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger

Akademikerne slutter seg i hovedsak til forslagene fra departementet. Forslaget følger godt opp den kritikken som lå i Riksrevisjonen
og Sintefs gjennomgang av ordningen.

Hensiktsmessig bruk av NAVs ressurser og kompetanse må ligge til grunn for praktiseringen av regelverket om arbeidavklaringspenger.
Departementet skriver i sitt høringsnotat at: «Regelverket for arbeidavklaringspenger må ses i sammenheng med arbeids og velferdsforvaltningsloven
§ 14 a hvor bestemmelsene om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan er nedfelt. Innholdsmessig ble § 14 a
utformet som et "verktøy" i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid. Saksbehandleren fikk dermed både nye og andre saksbehandlingsoppgaver
som arbeidsevnevurderinger og utarbeidelse av aktivitetsplaner – i tillegg til å drive med oppfølging.»

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Et viktig formål da varslingsreglene ble innført i arbeidsmiljøloven i 2017 var å beskytte arbeidstakere som melder fra om
kritikkverdige forhold i virksomheten og tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket. Undersøkelsene som er gjennomført
av Fafo våren 2016 viser at behovet for et tydelig lovverk på området er sterkt tilstede.

Høring - forslag om oppfølging av Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen

En grunnleggende hovedinnvending vi har er at departementets forslag gjennomgående er for dårlig utredet, og at helt sentrale
forutsetninger for de planlagte oppgaveoverføringene foreløpig ikke er oppfylt.

Den viktigste effekten av samhandlingsreformen er at kommunene får et større ansvar for å ivareta stadig flere som tidligere
ble behandlet i spesialisthelsetjenesten. I mange kommuner har ikke samhandlingsreformen ført til nye tjenester eller flere
helsepersonell, men derimot nye oppgaver og mer administrasjon. Kommunene er i praksis i begrenset grad i stand til å håndtere
sitt økte ansvar. Mange kommuner er for små og mangler kompetanse. Insentivene for samarbeid er ofte små og eventuelle samarbeidsløsninger
er i mange tilfeller for fragmenterte og dermed både potensielt kostnadsdrivende og faglig svake.

Høringsuttalelse fra Akademikerne – forslag til ny åndsverklov

Akademikerne støtter høringsnotatets hovedinnhold, knyttet til en reviderende og moderniserende gjennomgang av gjeldende lov
både med hensyn til språkbruk og oppbygging, samt siktemålet om at den nye loven blir enklere tilgjengelig for alle dens brukere.
Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på videreføres.

Høring om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet (SRGP)

I dag finnes det et stort mangfold av både alminnelige og særlige namsmenn. Akademikerne mener tiden er overmoden for å legge
til rette for mer robuste og faglig sterke enheter, hvor juristene må være i førersetet. Dette for bedre å kunne ivareta rettsikkerheten
til innbyggerne.

Akademikernes uttalelse til NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet

God balanse mellom arbeid og fritid er viktig for den enkeltes velferd. Arbeidstidsbestemmelsene må redusere risikoen for
sosiale og helsemessige belastninger og sikre godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser. Alle arbeidstakere bør
være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene, og adgangen til å gjøre unntak må sikre at unntak er begrunnet.

Innspill til utvalg om innvandringens konsekvenser

Akademikerne viser til rapporten Flyktninger og arbeid, laget på oppdrag av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og lagt frem i mai i år. Akademikerne stiller seg bak vurderingene og forslagene i rapporten. Vi viser også til det pågående arbeidet i utvalget om lønnsdannelsen i lys av enkelte ny økonomiske utviklingstrekk.

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Utdanningen skal være forskningsbasert og av høyeste kvalitet for å kunne levere det arbeidslivet trenger av kompetanse og være internasjonalt konkurransedyktig. Dette skriver Akademikerne i sitt innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

Høring - Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur og oppgaver

Norge er på vei fra en ressurs-oljebasert økonomi til en rent kunnskapsbasert økonomi. Vår største utfordring er å bruke kunnskapen
samfunnet investerer i så godt som mulig. Riktig og effektiv ressursbruk i offentlig sektor er en forutsetning for å få til
dette. Vi trenger en grunnleggende tillitsreform i offentlig sektor. Regjeringens arbeid med kommunereformen og meldingen
om færre, større og mer funksjonelle regioner er viktige grep. Det er en viktig erkjennelse at offentlig sektors strukturer
og organisering er bestemmende for styring og resultater, kvalitet og tjenestetilbud. Dagens detaljregulering, rapporteringskrav
og geografiske oppdeling i små enheter er ikke egnet til å møte de krav vi står overfor.

Høring – endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet – dagpenger under utdanning

Akademikerne viser til høring om endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet – dagpenger under utdanning sendt
fra departementet 17.mars 2016.

• Akademikerne mener det er viktig å opprettholde et tydelig skille mellom det å studere og det å motta dagpenger. Samtidig
  er det av stor betydning for medlemmer i våre medlemsforeninger å ha mulighet til å kombinere dagpenger og kvalifiserende
  utdanning. Det viktigste for oss er å begrense lengden på ledigheten.
  
• Akademikerne støtter forslaget om endrede regler for dagpenger under utdanning etter dagpengeforskriftens bokstav a), samt
  at det legges opp til rask ikrafttredelse.
  
• Akademikerne mener at departementet bør endre forskriftens bokstav c) slik at det blir mulig å kombinere alle typer utdanning/fag
  og enkeltemner som kan inngå i en høyere grad med dagpenger. Vårt forslag er derfor at bokstav c) annet ledd strykes.
  
• Akademikerne mener arbeidsmarkedsutfordringen for høyt utdannende må møtes ved at all utdanning etter dagpengeforskriftens
  bokstav a) og c) gir fulle dagpengerettigheter.