Høring om Cappelen-utvalgets rapport

Cappelen-utvalget har hatt som mandat å vurdere eventuelle utfordringer for lønnsdannelsen i lys av to konkrete utviklingstrekk
siden Holden III-utvalget la fram sin rapport i desember 2013. Utviklingstrekkene utvalget har sett på er oljeprisfallet og
økningen i antall personer som har søkt om asyl i Norge.

Akademikerne stiller seg bak utvalgets hovedkonklusjon, om at lavere oljepris og økt tilstrømming av flyktninger ikke tilsier behov for endringer i det institusjonelle rammeverket for lønnsdannelsen i Norge. Lønnsdannelsen har raskt tilpasset seg endringene i norsk økonomi, og partene – både gjennom den sentrale og lokale lønnsdannelsen – har bidratt til dette.

Høringssvar vedrørende overgangsregler for uførepensjon i OfTP

Fellessvar fra LO-kommune, LO-stat, Unio, YS kommune, YS stat og Akademikerne.

Organisasjonene støtter intensjonen om å rette opp utilsiktede effekter av uførereformen, men vi mener departementet i forslaget
ikke går langt nok mht. hvilke grupper som skal omfattes av endringene. Dette gjelder spesielt høringsnotatets pkt. 3.

Vår prinsipielle tilnærming i disse sakene er at de som var uføre med en bruttoberegnet uføreytelse fra tjenestepensjonsordningen
før 2015, har et vern mot endring også om det skjer endringer i den underliggende ytelsen fra NAV og ber om at endringer i
overgangsforskriften inkluderer dette. Dette utdypes nærmere i det følgende.

Endringer i arbeidsmiljølovens regler om kveldsarbeid og i virkeområdet for medleverforskriften

Departementet foreslår en utvidet adgang til å arbeide mellom kl 2100 og kl 2300. Forslaget innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker,
på arbeidstakers initiativ, kan inngå skriftlig avtale om at arbeid kan utføres også frem til kl 2300.

Akademikerne erfarer at mange i våre medlemsgrupper både ønsker og har behov for fleksibilitet. Ikke minst gjør dette seg
gjeldende i balansegangen mellom familieliv og arbeidssituasjonen. Vi støtter derfor departementets forslag slik dette fremkommer
i høringsbrevet. Forslaget innebærer større fleksibilitet, men ikke lengre arbeidstid eller mindre hvile.

Høring - Grønn konkurransekraft

Utredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå
en god del arbeid for å sortere og gjennomgå anbefalingene som bør prioriteres i videre arbeid. I vår høringsuttalelse peker
vi derfor på de anbefalingene vi mener er særlig relevante å vektlegge framover, særlig i arbeidet med industrimeldinga, men
også i annet arbeid.

Akademikernes høringsuttalelse – Forslag til klimalov

Først og fremst er Akademikerne positive til en egen klimalov i Norge. Mye tyder på at Norge ikke vil nå klimamålene som Stortinget
har vedtatt. Dessuten taler både internasjonale forpliktelser og behovet for omstilling for en mer målrettet klimapolitikk.

Vi mener klimaloven først blir et effektivt virkemiddel om den bidrar til å rydde opp i et fragmentert regelverk, synliggjør
hvilke utslippskutt som skal tas hjemme, skaper forutsigbarhet både i politikken og for næringslivet, og bidrar til at klimautfordringene
ikke blir et problem vi skyver foran oss. Departementets forslag til klimalov er et godt utgangspunkt, men går ikke langt
nok for å bidra til dette.

Høring - NOU 2016: 14 Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial

Akademikerne mener det bør være en klar ambisjon for norsk skole at det skapes et læringsmiljø hvor også tilpasning til faglig
sterke elever er en selvfølge. Alle elever, også de med høyt læringspotensial, har rett på tilpasset opplæring. I nasjonale
og internasjonale tester er det en altfor liten andel elever som presterer på høyeste nivå i Norge. Elevgruppen med høyt læringspotensial
har langt på vei blitt overlatt til seg selv.

Høring - forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Akademikerne er positive til NOKUTs forslag til nye forskrifter. Forslagene skjerper kravene til kvalitet, samtidig som de
opprettholder institusjonenes autonomi.

Høring- Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet

Akademikerne støtter intensjonen om å styrke håndhevingen på likestillings- og diskrimineringsområdet, samt å øke effektiviteten
i håndhevingsapparatet.

Akademikernes standpunkter til sentrale punkter i høringen er følgende:

• Akademikerne er positiv til at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDO
  
• Akademikerne støtter at et nytt håndhevingsapparat blir en én-instans- ordning
  
• Akademikerne støtter at det innføres et skjerpet kvalifikasjonskrav til nemndlederne
  
• Akademikerne støtter en økt effektivitet i saksbehandlingen, men mener hovedregelen må være muntlig saksbehandling for nemnda.
  
• Akademikerne støtter ikke at nemnda gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og tilkjenne erstatning
  i enkle saksforhold

Høring – NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Som arbeidslivets parter ga uttrykk for i sin felles kommentar er det nødvendig å opprette et helhetlig system for karriereveiledning
for hele befolkningen. Systemet må ha høy kvalitet, og følges av økonomiske ressurser. Systemet må ha tydelig ansvars- og
oppgavefordeling både på regionalt og lokalt nivå. Et helthetlig system må også stille krav til veilederes kompetanse.

Akademikerne er enig i de kompetansestandardene som foreslås av utvalget. Det er viktig at det stilles krav til karriereveiledernes
utdannelse og kompetanse om vi skal øke kvaliteten på karriereveiledningstilbudene. Karriereveiledere på karrieresentrene
og i høyere utdanningsinstitusjoner bør ha karrierefaglig utdannelse på mastergradsnivå.

Høring om forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger

Akademikerne slutter seg i hovedsak til forslagene fra departementet. Forslaget følger godt opp den kritikken som lå i Riksrevisjonen
og Sintefs gjennomgang av ordningen.

Hensiktsmessig bruk av NAVs ressurser og kompetanse må ligge til grunn for praktiseringen av regelverket om arbeidavklaringspenger.
Departementet skriver i sitt høringsnotat at: «Regelverket for arbeidavklaringspenger må ses i sammenheng med arbeids og velferdsforvaltningsloven
§ 14 a hvor bestemmelsene om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan er nedfelt. Innholdsmessig ble § 14 a
utformet som et "verktøy" i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid. Saksbehandleren fikk dermed både nye og andre saksbehandlingsoppgaver
som arbeidsevnevurderinger og utarbeidelse av aktivitetsplaner – i tillegg til å drive med oppfølging.»