Finansdepartementet: Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2020

De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet.

Akademikernes innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Akademikerne støtter målet om å få til en kulturendring, slik at studentmobilitet i enda større grad enn i dag blir en integrert del av studiene og av arbeidet for økt kvalitet i utdanningen.Samtidig hadde vi ønsket at den kommende stortingsmeldingen hadde en bredere tilnærming til internasjonalisering. Studentmobilitet er bare ett tiltak som inngår i en større pakke av internasjonaliseringstiltak. Det overordnede målet må fortsatt være økt kvalitet i utdanningen.

Høringsuttalelse – forslag til ny forskriftsbestemmelse om adgangen til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner

Akademikerne støtter regjeringens mål med forskriftforslaget. De ideelle virksomhetene eksistens innen helse – og omsorgstjenester er viktig. Dette er virksomheter som tradisjonelt kjennetegnes ved god kvalitet, stort sosialt engasjement og frivillig arbeid. Mange pasienter som har fått behandling ved ideelle private virksomheter uttrykker tilfredshet med dette tilbudet. Det er gode grunner for at det skal legges til rette for at slike aktører fortsatt skal være en del av samfunnets helse – og omsorgstjenester.

Akademikernes notat til Kommunalkomiteen

Hovedretningen er god, men det er fortsatt behov for å investere i kunnskap og til å modernisere og effektivisere offentlig sektor

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for investeringer i kunnskap

Selv om det går bedre for norsk økonomi, må vi omstilles til et grønnere kunnskapssamfunn. Økt satsing på næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt, men vi trenger enda mer i årene fremover. Vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for økte bevilgninger til næringsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets budsjett går i en positiv retning. Det er positivt med økte bevilgninger til næringsrettet forskning, programsatsinger på muliggjørende teknologier, og økt basisbevilgning til de tekniske-industrielle forskningsinstituttene. Det er også positivt med satsing på Miljøteknologiordning og Nysnø AS.

Produktivitetskommisjonen viser at produktivitetsveksten er avtagende. Kunnskap er nøkkelen for produktivitetsvekst og for å sikre en god omstilling. Budsjettet må derfor innrettes slik at det i enda større grad tilrettelegger for å skape nye, grønne kunnskapsarbeidsplasser.

Akademikerne mener det bør bevilges ytterligere midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementenes budsjetter. Vi mener at offentlige investeringer i forskning og utvikling bør utgjøre minst 1.25 pst. av BNP, innen 2030.

Høringssvar – Endringer i samordningsloven, forskrifter til samordningsloven og enkelte andre forskrifter

Høringsnotatet fremmer forslag om en hel rekke endringer i samordningsloven, med tilliggende regelverk.

Samordningsloven er svært sentral for beregning av pensjonsnivå for våre medlemmer, og kompleksiteten i regelverket er stor. Vi legger til grunn at de fleste av de foreslåtte endringene er av teknisk art, og derfor ikke endrer de opparbeide rettighetene eller nivået i offentlig tjenestepensjon.

Høringssvar - forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen

Akademikerne mener forslagene til endring i stillingsstrukturen ikke møter utfordringene utvalget legger til grunn. Akademikerne er skeptiske til en ny forsker-lektor-stige, mener fagstøtte-stigen har potensiale, men er usikker på om den vil bidra til statusløp, og er kritiske til titlene i den nye stillingsstrukturen.

Innspill til regjeringens forventninger til kommunal- og fylkeskommunal planlegging 2019-2022

Tydeliggjøring av at god planlegging forutsetter kompetanse og innovasjonsevne.

Vi mener at de nasjonale myndighetene bør ha forventninger til at kommunene jobber for å tiltrekke seg kompetanse på plansiden. Kompetente ansatte og tverrfaglig samarbeid er en helt avgjørende forutsetning for gode planprosesser.

Det bør også stilles forventninger til at til at kommunene er mer innovative i planprosessene i de sammenhengene planprosessene ikke fungerer optimalt.

Høringssvar - forslag til endringer i byggesaksforskriften (sentral godkjenning)

Akademikerne går i mot forslagene om å redusere kompetansekravene for prosjekterende og kontrollerende i tiltaksklasse 2.