Akademikerne i det inntektspolitiske samarbeidet
Helt siden Akademikerne ble etablert i 1997 har vi som hovedorganisasjon søkt innflytelse på den inntektspolitiske arena. Heldigvis fikk vi ganske raskt aksept for at rammene for det inntektspolitiske samarbeidet måtte utvides, og de siste 10 årene har derfor Akademikerne vært en tydelig aktør i inntektspolitikken.
Samarbeid er krevende. Like fullt er det et avgjørende virkemiddel i den norske samfunnsmodellen. 3-partssamarbeidet, der arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene søker forpliktende samarbeid, er en av byggesteinene i samfunnet vårt. Den mye omtale IA-avtalen er eksempel på et resultat av slikt samarbeid. Og selv om man har måttet konstatere at alle målene i IA-avtalen ikke er nådd, er alle parter like fullt overbevist om at det er gjennom fortsatt samarbeid vi kan komme videre. Derfor skal da også IA-avtalen reforhandles på nyåret 2010.
Også inn mot den mer bokstavelige inntektspolitikken har man tradisjon for nært samarbeid. Som ett av grunnlagene for lønnsoppgjørene utarbeider partene i fellesskap tallmateriale som blant annet beskriver lønnsveksten de senere år for ulike grupper arbeidstakere. På denne måten er det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ett eksempel på inntektspolitisk samarbeid. Andre ganger samarbeider partene for å bidra til ønskede effekter for bedret konkurranseevne og høyere sysselsetting. Selv om det var Stortinget som endelig vedtok stimuleringspakkene til banker, industri og kommuner i løpet av vinteren 2009/2010, så var alle forslag på forhånd diskutert mellom partene i det inntektspolitiske samarbeidet, som i regjeringens kontaktutvalg og i arbeidslivspolitisk råd.
Det er viktig at Akademikerne bidrar på den inntektspolitiske arena, for å legge grunnlaget for at våre medlemsforeninger skal kunne drive forhandlingsarbeid i sine ulike sektorer. I det inntektspolitiske samarbeidet har Akademikerne tatt til orde for frie forhandlinger i alle sektorer, med økt grad av lokal forhandling av lønn også i offentlig sektor. Dessuten har vi vært tydelige på at det er de ulike parter som bærer ansvaret for resultatene i de ulike sektorer. Siden etableringen har Akademikerne oppnådd aksept for mye av dette, selv om det fremdeles gjenstår en del. Hovedårsaken til gjennomslag ligger i godt samarbeid. For å oppnå bedre likelønn, for å få aksept for lokale forhandlinger for våre medlemmer i staten og for å sikre den frie forhandlingsretten, må vi derfor være innstilt på å være aktive for å påvirke samarbeidet også fremover. Å forplikte seg har en pris, men vi aksepterer ikke enhver pris. Alternativet, å melde seg ut av samarbeidet har uansett en mye høyere pris. Derfor deltar Akademikerne som en konstruktiv part i det inntektspolitiske samarbeidet i Norge.
