Akademikerne på høring i Finanskomiteen

Facebook      Twitter          Utskrift   
stortingssalen_Teigen[1]

Akademikerne har i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 vært på høring i Stortingets finanskomité. Akademikerne ønsker at midlene i større grad blir brukt til å stimulere til å utvikle fremtidens arbeidsplasser, samt sikre sysselsettingen i konkurranseutsatt næringsliv. Sysselsettingsveksten må fremover skje mer i privat enn offentlig sektor, og vi kan ikke se at budsjettforslaget bidrar til dette i sterk nok grad.

Grønne skatter, miljøvennlig avskrivning og oppfølging av krisepakken Finansdepartementet prop. 1. S (2009-2010)
Skatte, avgifts- og tollvedtak 2.1 innledning side 21
 
Akademikerne etterlyser større fokus på, og flere tiltak for å skape grønne arbeidsplasser. Målene og tiltakene som er fastlagt igjennom Stortingets klimaforlik krever sterk satsing.
De økte avskrivningssatsene, som del av krisepakken, kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsibarhet, og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar ikke til å styrkes næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer i teknologi.
Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskriningssatser på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og et mer miljøvennlig næringsliv. De forslåtte endringene i bilavgiftene er et bidrag, men Akademikerne mener at det er nødvendig med sterkere omlegging i retning av et grønnere skattesystem.
Akademikerne ser positivt på at det bevilges 100 millioner kroner til en tilskuddordning for økt satsing på miljøteknologi, at fondskapitalen i energifondet økes og at bevilgningen til Innovasjon Norge økes.

 


Forskning og høyere utdanning

 

Kunnskapsdepartementet Programkategoriene 07.60, 07.70 og 07.80
Finansdepartementet prop. 1 S (2009-2010)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak side 43

 


Universiteter og høgskoler

 

Akademikerne mener det er bra at man øker den totale satsningen på forskning med 1.7 mrd. Vi er like fullt bekymret for om dette er tilstrekkelig. Vi er også kritiske til at man ikke finner rom for å øke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler. Reaksjonene fra sektoren har tydelig vist at man ikke oppfatter forslagene i statsbudsjettet som tilstrekkelige for å opprettholde handlefrihet samtidig som man sikrer kvaliteten i eksisterende og nye studieplasser. Aktivitetskravene til sektoren øker, uten at budsjettene økes tilsvarende.

 


Studentene

 

Regulering av maksimal studiestøtte med 1,6 % er etter Akademikernes syn urimelig lavt. Forventningene til lønnsveksten neste år er over dobbelt så høy (3,5 %), og vi mener studiestøtten minst må justeres med samme prosent. Det er også skuffende at det ikke er funnet plass til økning av studiestøtten til 11 måneder. Siste utbetaling av studielån er nå 15. mai, og mange studenter har eksamener helt frem mot St. Hans.

 


Forskning i næringslivet og skattefunn

 

Akademikerne er kritiske til at regjeringen ikke følger opp SSBs evaluering av Skattefunnordningen. Byrået finner ordningen til å være en målrettet og god ordning, derfor er vi kritiske til at regjeringen ikke justerer timelønnsatsene slik at de reflekterer det reelle kostnadsnivået. Timesatsene har ligget fast i flere år, og er langt under de reelle kostnadene. Fradragsgrunnlaget er 500 kr/t inkl. indirekte kostnader.

 


Instituttsektoren

 

Instituttsektoren er sterkt berørt av trange økonomiske tider i industrien. Etterspørselen etter FoU-oppdrag har falt betydelig, og vi har grunn til å frykte oppsigelser på grunn av dette. Det tar lang tid å bygge opp forskningsmiljøer, og fra tidligere nedgangstider har vi sett at det tar mange år før den private FoU-innsatsen er oppe på det nivå den var før nedgangen. Særlig de teknisk-industrielle instituttene lider under lavere etterspørsel fra industrien, og disse instituttene har også lavere basisfinansiering enn andre institutter. Vi mener derfor basisbevilgningen til teknisk-industrielle forskningsinstitutter burde økes med 50 mill kr.

 


Likestilling og likelønn

 

Barne- og likestillingsdepartementet Programkategori 28.50 Kap. 2530 Foreldrepenger
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Programkategori 29.50 Kap. 2650 Sykepenger

 


Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende

 

Med virkning fra 1. juli i fjor ble det innført tilsvarende rettigheter til foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende som det arbeidstakere har. Dette var bra. I det som da ble lagt frem for Stortinget var det utelatt at næringsdrivende også skal ha tilsvarende rettigheter som arbeidstakere til omsorgspenger utover 10 dager for de som har mer enn to barn, som er enslig forsørger eller har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Da saken var til høring i 2005 ble det fra departementets side fastslått at det ikke finnes prinsipielle grunner for at selvstendig næringsdrivende skal ha mindre rett til omsorgspenger etter 10 dager enn det arbeidstakere har.
Departementet anslo den gang kostnadene ved å innføre ordningen til mindre enn 1 million kroner pr år.

 


Fedrekvoten

 

Akademikerne finner det sterkt beklagelig at fedre som venter barn med kvinner som ikke er i arbeid, for eksempel studenter, ikke gis rett til lønnet pappapermisjon selv om de har egen opptjening. Dagens regler bidrar derved til å begrense muligheten for et familievennlig og likestilt arbeidsliv.

 


Likelønn - lønnsløft i offentlig sektor

 

Regjeringen sier i regjeringserklæringen at den vil følge opp Likelønnskommisjonens forslag om et likelønnsløft i offentlig sektor allerede i 2010. Den eneste omtalen vi finner av dette i budsjettforslaget er at Barne- og likestillingsdepartementet omtaler et partssammensatt utvalg i det statlige tariffområdet. Vi etterlyser et helhetlig likelønnsperspektiv og en tydelig vilje til satsing på likelønn i forslaget til statsbudsjett. 
 

Akademikernes delegasjon besto av Akademikernes leder Knut Aarbakke, president i Tekna Marianne Harg og fagsjef i Akademikerne Pål Skarsbak.