Akademikerne i regjeringens kontaktutvalg

Facebook      Twitter          Utskrift   
_MG_6506

Knut Aarbakke og Tove Storrødvann møtte for Akademikerne i regjeringens kontaktutvalg onsdag 14. oktober. Tema var neste års statsbudsjett. Knut Aarbakke uttrykte i møtet at når man velger å la budsjettet bli så vidt ekspansivt, skulle Akademikerne gjerne sett at det ble brukt mer penger for å utvikle fremtidens arbeidsplasser samt sikre sysselsettingen i konkurranseutsatt næringsliv.

Av øvrige saker Akademikerne har kommentert er:
 
Grønnere skatter og miljøvennlig avskrivning

 

Akademikerne etterlyser enda sterkere og flere tiltak for å skape flere grønne arbeidsplasser. Målene og tiltakene som er fastlagt igjennom Stortingets klimaforlik krever en sterk satsning.
De økte avskrivningssatsene, som en del av krisepakken, kunne med fordel vært videreført. Som regjeringen selv sier er krisen på ingen måte over. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet, og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar ikke til å styrke næringslivets posisjon i vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer i teknologi.
 
Et annet tiltak som med fordel kunne vært lansert er økte avskrivningssatser på miljøvennlige investeringer. En slik adgang til å foreta større avskrivninger på denne typen investeringer, vil kunne bidra til økt økonomisk aktivitet og flere bærekraftige arbeidsplasser og derigjennom et mer miljøvennlig næringsliv. De foreslåtte endringene i bilavgifter er et bidrag, men Akademikerne mener at det er nødvendig med en sterkere omlegging i retning av et grønnere skattesystem.
 
Akademikerne er positiv til at det bevilges 100 millioner kroner til en ny tilskuddordning for økt satsing på miljøteknologi, at fondskapitalen i energifondet økes og at bevilgningen til Innovasjon Norge økes.

 


Forskning og høyere utdanning

 

Universiteter og høgskoler

 

Det er positivt med vekst i bevilgningene til UH. Økte forskningsbevilgninger er lite virkningsfullt når man ikke sikrer universitetenes daglige drift. Akademikerne mener at øremerkede midler skal være fullfinansierte, årets budsjett innskrenker institusjonenes handlingsrom.

 


Studentene

 

Regulering av studielån og stipend med 1.6 % er alt for lavt. Siste prognose av KPI-JAE fra SSB sier 2.4 % vekst fra september 08 til september 09. Det er også svært skuffende at det ikke er funnet plass til økning av studiestøtten til 11 måneder. Siste utbetaling av studielån er nå 15. mai, mange studenter har eksamen helt frem mot 23. juni.

 


Forskning i næringslivet og skattefunn

 

Akademikerne er kritiske til at regjeringen ikke følger opp SSBs evaluering av Skattefunnordningen. SSB konkluderer med at dette er en målrettet og god ordning, derfor er det kritisk at regjeringen ikke justerer timelønnsatsene slik at de reflekterer det reelle kostnadsnivået. Timesatsene har ligget fast i flere år, og er langt under de reelle kostnadene. Fradragsgrunnlaget er 500 kr/t inkl. indirekte kostnader. Til sammenligning er offentlig salærsats for advokater i straffesaker 870 kr eks mva. (74 % høyere).
 
Det er synd at man ikke øker antallet nærings PhD'er. Dette er et godt og nyskapende tiltak for å få mer forskningskompetanse ut i næringslivet og burde vært styrket.

 


Instituttsektoren

 

Instituttsektoren er sterkt eksponert mot de trange økonomiske tider i industrien. Etterspørselen etter FoU oppdrag har falt betydelig, og vår største medlemsforening, Tekna, frykter oppsigelser i instituttsektoren.  Det tar lang tid å bygge opp forskningsmiljøer, og i tidligere nedgangstider har vi sett at det tar mange år før den private FoU innsatsen er oppe på det nivå det var før nedgangen. Vi mener regjeringen her er alt for lite offensiv i forhold til å sikre en stabil etterspørsel mot en svært viktig sektor for fremtidig verdiskaping.
 
Likestilling og likelønn

 

Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende

 

Med virkning fra 1. juli i fjor ble det innført tilsvarende rettigheter til foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende som det arbeidstakere har. Dette var bra. I det som da ble lagt frem for Stortinget var det utelatt at næringsdrivende også skal ha tilsvarende rettigheter som arbeidstakere har til omsorgspenger utover 10 dager for de som har mer enn to barn eller som er enslig forsørger eller til foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn - altså de som har det tyngst. Da saken var til høring i 2005, ble det fra departementets side fastslått at det ikke er noen prinsipielle grunner til at selvstendig næringsdrivende ikke har rett til omsorgspenger etter 10 dager jfr. folketrygdlovens § 9-6.

 


Man anslo også kostnadene ved å innføre dette til under 1 million kroner pr år. Vi forstår ikke hvorfor det ikke er plass til dette i budsjettet.

 

 
Likelønn

 

Regjeringen sier i regjeringserklæringen at den vil følge opp Likelønnskommisjonens forslag til tiltak med bla et likelønnsløft i offentlig sektor. Den eneste omtalen vi finner av dette i budsjettet er at Barne- og likestillingsdepartementet omtaler et partssammensatt utvalg i det statlige tariffområdet. Vi etterlyser et helhetlig likelønnsperspektiv og en tydelig vilje til satsing i budsjettet.

 


Fedrekvote

 

Akademikerne finner det sterkt beklagelig at Norge i 2010 ikke kan gi fedre - og deres barn! - som venter barn med kvinner som ikke er i arbeid - for eksempel studenter - rett til å ta ut lønnet pappapermisjon, selv om de har egen opptjening. Den holdningen som ligger bak dagens regler, nemlig at fedrenes tilstedeværelse ikke er så viktig - bidrar i seg selv til å sette begrensninger på muligheten for et familievennlig og likestilt arbeidsliv.